Foredraget til Ingvar Sandvik, direktør for innovasjon og marketing i Kantar Media,er basert på Kantar Medias undersøkelser Forbruker & Media, TVOV-undersøkelsen, Interbuss og Medietrender Ung.
Rikets medietilstand
Hva vi lytter til
Selv om mengden radiolytting synker, nå nede i 79 minutter daglig lytting, holder den seg stabil blant eldre. NRK har en ekstremt sterk posisjon i hjemmet, mens de kommersielle kanalene er sterkere utenfor hjemmet.
For podkast er den daglige dekningen nå på 21 % i befolkningen, og 35 % hører på det minst en gang i uka, mens 46 % hører på det en gang i måneden. Det er noen få podkaster som blir hørt av veldig mange. 60 prosent av daglige lyttere er under 40 år. 71 prosent av radiolytterne er over 40 år.
Hva vi ser på
Lineær-TV opplever fortsatt en nedgang med nå 96 minutter daglig seing, men strømmetjenester fyller dette tomrommet, Strømmetjenester dominerer med 85 % av nordmenn som har tilgang til minst én betalt strømmetjeneste. Gjennomsnittlig antall strømmetjenester per husholdning har økt fra 1,3 i 2018 til 3,3 i dag, men vi ser nå en utflating. Økende kostnader, som fotballabonnementer til flere hundre kroner, påvirker brukerens betalingsvilje.
Netflix leder fortsatt markedet med 64 % dekning, mens TV2 Play vokser raskt, fra 47 % i 2023 til 52 % i 2024. Samtidig taper plattformer som YouTube terreng, med en nedgang i daglig dekning blant de yngste brukerne. Seertiden er redusert med 25 minutter, til 27 minutter daglig blant 10-19-åringer. Samtidig øker YouTube-kikkingen blant 60-69-åringene fra 6 til 14 minutter
For kinoene har koronapandemien satt dype spor og endret vaner. Fra 11-12 millioner solgte billetter årlig før 2020, er tallene nå nede i 8-9 millioner. Kinoene tiltrekker fremdeles unge, men ikke like ofte som før, og voksne utgjør en økt del av publikum. Optimismen øker med lansering av nye storfilmer i 2025, så kinobransjen ser for seg et besøk på opp mot 10 millioner i 2025.
Gaming vokser, med over halvparten av befolkningen som spiller ukentlig. Mobilspill er spesielt populært blant jenter, mens konsollspill domineres av gutter. 48% av jentene og 73% av guttene spiller digitalt daglig.
Hva vi leser
Tradisjonelle medier står overfor utfordringer. Avisenes daglige dekning har falt fra 83 % i 2021 til 78 % i dag. Overgangen fra reklameinntekter til brukerbetaling er tydelig, men totalinntektene synker, særlig på grunn av konkurranse fra de globale teknologiselskapene. Magasiner og fagblader viser lignende nedgang, selv om tilliten til disse mediene fortsatt er høy.
Reklamemarkedet fortsetter å digitaliseres. Det siste året har sosiale medier og søk vært vekstvinnere. Norske mediehus kjemper mot globale giganter, og står overfor stagnasjon i inntekter. Fremtiden krever innovasjon og tilpasning i en stadig mer konkurransepreget medieverden.
Kunstig intelligens som bestevenn og erkefiende
Foto: Anders Hofseth, strategisk rådgiver i NRKbeta
En av de mest fascinerende tingene med kunstig intelligens er dens eksponensielle utvikling, sier Anders Hofseth. For bare et par år siden var teknologien rundt generativ KI, som bildegenerering, begrenset. Hvis man i 2022 ba om et bilde av en menneskelig modell i en regnbuefarget kjole laget av mikroblomster, kunne resultatet være skuffende. I dag, derimot, kan slike forespørsler gi oss detaljerte og naturtro bilder. Dette gjelder ikke bare bilder, men også film og video. Verktøy som Runway Gen 2 og OpenAIs Sora viser hvordan teknologien nå kan skape realistiske videoklipp og historiske scener med en presisjon som var utenkelig for bare ett år siden.
Eksponentiell vekst betyr at fremskrittene ikke bare øker raskt, men også akselererer. Dette skaper et stadig større gap mellom teknologisk kapasitet og menneskelige eller organisatoriske evner til å tilpasse seg, siden det er vanskelig å tilpasse seg like fort som teknologien utvikler seg.
Praktisk bruk av KI
-KI gir oss superkrefter, tilgjengelige for alle med en mobiltelefon eller datamaskin, sier Hofseth. Et eksempel på dette er bruken av KI til å effektivisere arbeidsflyter. Eller bruken av KI for å analysere og forbedre filmmanus. Ved å laste opp et manus til en KI, kan man få forslag til hvordan man kan forbedre fortellerstrukturen eller redusere unødvendige scener.
KI hjelper også i dagliglivet. Fra å lage matoppskrifter til å organisere ferier, gir teknologien oss tilgang til verktøy som sparer tid og energi. For eksempel kan man sammenligne nabolag i ulike byer for å finne det perfekte stedet å bo, eller bruke KI for å lage en reiseguide skreddersydd for spesifikke behov.
Men KI er ikke Google, du må kunne spørre på en klok måte og forstå feltet du spør etter.
Det kan være en sparringspartner og hjelpe deg gjennom å foreslå dårlige idéer i massevis som kan hjelpe oss mennesker med å få bedre ideer, sier Hofseth i NRKbeta.
Samfunnsmessige konsekvenser
Innflytelsen fra bruk av KI er enorm og kan ikke undervurderes, sier Hofseth. Ifølge en undersøkelse fra 2024 bruker flertallet av unge KI i skole, studier eller jobb. Dette viser hvordan teknologien blir en naturlig del av hverdagen. Samtidig skaper dette utfordringer for utdanningsorganisasjoner som må tilpasse seg raskere enn noensinne.
Til tross for mulighetene som KI gir, understreker Hofseth at vi også må være oppmerksomme på utfordringene. Dette inkluderer spørsmål om energiforbruk ved bruk av KI, etiske dilemmaer og maktkonsentrasjon hos teknologiselskaper.
-Vi må bruke KI med både optimisme og skepsis, konkluderer Hofseth, og legger vekt på behovet for å balansere teknologiens potensial med en kritisk tilnærming.
Fantus musikantus – NRKs nye superstjerne
Foto: Benedicte Bendiksen, produsent Småbarnsklynga NRK Super
NRK har lansert en ny barnefigur, Fantus, som har blitt en stor suksess hos de minste, og Fantus musikantus er det mest sette programmet i NRK TV i 2024.
-Målgruppen er de aller yngste, fra null til to år, men også eldre barn ser på, forteller Benedicte Bendiksen, produsent i NRK Super.
Fantus-produksjonen har krevd kreativitet og tilpasning, siden det er veldig små barn med i produksjonen. Barnehager har vært sentrale, både for å finne barn som skuespillere og som inspirasjon til innhold. Serien balanserer kjent og ukjent for å skape gjenkjennelse og nysgjerrighet. Et viktig prinsipp er at programmet skal ha rolig tempo og repetisjon, slik at det passer til de minste barnas utviklingsnivå.
-Vi måtte lage et program med mye repetisjon, rolig tempo og noe som er kjent fra hjemmet og noe nytt for dem. Vi dro ut og gjorde research. Du kan ikke invitere disse bittesmå barna til fokusgrupper hos oss, så vi måtte dra i barnehager. Da vi kom dit med ipader, satte barna seg rett på rompa. Så vi ville lage program med mye fysisk aktivitet som barna hjemme da skulle etterlikne, slik som Trim for eldre gjorde på 60-80-tallet, sier Benedicte Bendiksen.
Ved bruk av moderne teknologi, som 3D-animasjon gjennom spillmotoren Unreal, styrt med vanlig spillkonsoll, har NRK klart å lage fleksible og kostnadseffektive episoder, forteller Bendiksen som mener at Fantus er ikke bare en figur, men en metode for å engasjere barn på en aktiv og pedagogisk måte.
Spermageddon - "We cant't believe this movie exists!"
Foto: Rasmus A. Sivertsen, regissør Qvisten Animation
Filmen Spermageddon, som kommer på kino denne våren, er en norsk animasjonsfilm rettet mot ungdom og unge voksne. Den kombinerer humor, animasjon og seksualopplysning og er regissert av Norges animasjonsmester, Rasmus A. Sivertsen, som tidligere har regissert alt fra Fantomas til Hakkebakkeskogen, Kardemomme by, Helt super og Kaptein Sabeltann.
Historien følger kappløpet blant sædceller for å nå egget, med et parallelt narrativ som viser menneskene Jens og Lisa, som opplever sin første gang sammen på hyttetur. Filmen utforsker temaer som kjærlighet, sex og kroppens biologi.
Produksjonen er et samarbeid mellom regissør Rasmus Sivertsens erfaring med animasjon og idéen til Tommy Wikla, kjent for live-action filmer som Død snø, I onde dager og Violent Night. Spermageddon har blitt vist på store festivaler, inkludert animasjonsfestivalen i Annecy, hvor den fikk positiv mottakelse.
-Målet er å skape samtaler blant ungdom, både i skolegården og ellers, samtidig som filmen bidrar til å styrke norsk animasjonsfilm internasjonalt, sier regissør Rasmus Sivertsen.
Spermageddon bruker tradisjonell datamaskin-animasjon og inkluderer flere originale låter. Den er ment å bane vei for flere voksenorienterte animasjonsfilmer i Norge. Produsentene har prøvd å selge Spermageddon til Hollywood, foreløpig uten hell, men de har fått følgende respons: «We can’t believe this movie exists!»
Kampen om de unges oppmerksomhet
Foto: Marte Ingul, samfunnsdirektør i Amedia
Norske redaksjoner sliter med å fange de unges oppmerksomhet i det digitale medielandskapet.
Ingul understreker medienes avhengighet av tillit, både fra kilder, abonnenter og annonsører, og knyttet dette til deres samfunnsoppdrag: å gi innbyggerne informasjon som muliggjør informerte valg og sikrer et levende demokrati.
Teknologiske endringer er en nøkkelfaktor i hvordan ulike generasjoner konsumerer medier. Gjennom et sosialt eksperiment formidlet på nettsiden kampenomfolkstid.no viser Amedia hvordan medievaner varierer mellom generasjoner, spesielt blant yngre som i stor grad får nyheter fra sosiale medier som TikTok og Snapchat. Dette setter norske medier i direkte konkurranse med globale aktører som Meta og Netflix, som opererer med enorme teknologibudsjetter.
Det er helt nødvendig for norske redaksjoner å tilpasse seg unges medievaner, blant annet gjennom nye formater som lyd og video, samt målrettet innholdsdistribusjon. Ingul fremhever også viktigheten av representasjon i journalistikken, altså å ha journalister på samme alder som målgruppene og av å reflektere mangfoldet i samfunnet.
Noen redaksjoner har begynt å innføre nye former for formidling av sin journalistikk, blant annet gjennom økt bruk av videoer med disse egenskapene: høydeformat, teksting, ingen pauser, korte klipp, greenscreen-reportasjer og saker som starter med en effektiv interesseskapende inngang, en hook.
Mediene har alltid slitt med å nå unge, forteller Ingul.
-Og nå vokser ikke folk opp med sosial tilhørighet til aviser, så de vokser ikke inn i det. Vi må jobbe knallhardt med å komme i pannebrasken til yngre målgrupper, sier Amedia-direktøren.
Norske redaktørstyrte medier må styrke sin posisjon som garantister for balansert og faktabasert innhold, samtidig som de moderniserer arbeidsmetodene for å møte en global, digital konkurranse. Dette arbeidet krever kontinuerlig utvikling og et klart fokus på tillit og relevans for alle generasjoner.
Førstegangsvelgernes fokus foran stortingsvalget: Hva opptar unge i dag?
Når Norge nærmer seg neste stortingsvalg, er førstegangsvelgerne en viktig velgergruppe. Et panel med unge i 19-20-årene delte sine tanker om hva som opptar dem, hvilke utfordringer de står overfor, og hvordan de forholder seg til norsk politikk.
Blant temaene som opptar de unge i panelet er mental helse, klimakrisen, og likestilling. Mange er bekymret for kropps- og prestasjonspresset de opplever gjennom sosiale medier. Og ulikheter i skole og arbeidsliv trekkes frem, særlig for gutter som ofte faller utenfor systemet. Flere i panelet nevner behovet for bedre tilrettelegging i skolen, både for elever med spesielle behov og for dem som sliter med å finne seg til rette.
Fremtidsdrømmene handler om trygghet i arbeidslivet, et grønnere samfunn, og en rettferdig fordeling av muligheter. Flere uttrykte et ønske om at politikere tar ungdommens utfordringer på alvor og ser på dem som en ressurs for fremtidens Norge.
"Jeg tror de fleste er litt oppgitt av klimaspørsmålene, vi hadde kanskje håpt at nåværende regjerning skulle gjøre mer for klimaet. Vi har inntrykk av at klima er viktig, men at det alltid skal tas litt senere", sier en av de unge i panelet.
De unge i panelet har et todelt syn på norsk politikk. Noen ser på det som lite engasjerende og opplever at partiene ikke kommuniserer klart nok hva de står for. Andre er mer interesserte, men etterlyser tydeligere og mer tilgjengelig informasjon. Mange unge orienterer seg via sosiale medier, hvor partier og ungdomspolitikere som kommuniserer direkte og målrettet, når frem.
"Det er enkelt og greit med valgomater, det peiler frem hvor man ligger", sier en av de unge paneldeltakerne.
Samtidig opplever de unge i panelet at utenrikspolitikk får mer oppmerksomhet enn innenrikspolitikk i mediene, noe som påvirker interessen for norske saker. De stoler på tradisjonelle nyhetskilder og ønsker dybde i dekningen av politiske temaer. Men de vil ha det enkelt fortalt.
Panelet er enige om at partiene må gjøre en bedre jobb med å formidle politikk på en enkel og engasjerende måte. Dette kan bidra til at flere unge stemmer ved valget, selv om mange opplever at informasjonsmengden kan være overveldende.
"Partiene burde gjøre mer for å sakke ned informasjonsstrømmen, det holder ikke å være først på skjermene til de unge", sier en ung mann.
Førstegangsvelgerne er klare for å sette sitt preg på valget, men politikernes evne til å lytte og tilpasse budskapet sitt til unge, blir avgjørende, sier paneldeltakerne.
Skam over ikke å være skamløs
Foto: Kaja Melsom, filosof, forfatter og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund blir bokbadet av Johanna Birkeland, DeskStories
Kaja Melsom, retter i sin nye bok Den fordømte skamløsheten - fra moralisme til narsissisme, et kritisk søkelys mot hvordan dagens samfunn idealiserer selvrealisering og uavhengighet, men samtidig skaper økende grad av skam, angst og depresjon, spesielt blant unge. Ifølge Melsom har det skamløse idealet, som oppfordrer oss til å følge hjertet og gi blaffen i andres meninger, paradoksalt nok ført til en skamlidelse i samfunnet, hvor vanlige mennesker føler seg utilstrekkelige fordi de ikke lever opp til kravene om å være unike og spesielle.
Idealets paradoks
Melsom påpeker at det moderne selvrealiseringsidealet oppfordrer til å bryte med normer og prioritere egen lyst. Samfunnet hyller individer som utmerker seg og skiller seg ut fra massen, og mediene løfter frem slike personer som forbilder. Dette fører imidlertid til at mange som har vanlige jobber – lærere, sykepleiere eller butikkansatte – føler skam fordi de opplever at de ikke er spesielle nok. Tidligere idealer, som på 1950-tallet, hvor det var akseptert å være gjennomsnittlig, var lettere å leve opp til. Nå opplever folk at de aldri er bra nok, noe som fører til en konstant følelse av utilstrekkelighet.
Narsissisme som et produkt av idealet
En mørkere side ved det skamløse idealet, ifølge Melsom, er at det fremmer narsissisme. Narsissister, som manipulerer, utnytter og setter egne behov foran andres, har blitt dagens helter. Reality-TV og mediene gir dem plattform til å skinne, mens deres atferd, preget av skamløshet og mangel på empati, smitter over på samfunnet. Spesielt problematisk er dette i arbeidslivet, der moderne ledelsesstiler, som den såkalte coach-og-kompis-tilnærmingen, skjuler maktstrukturene og fører til at ansatte legger skylden på seg selv når de møter utbrenthet eller nederlag.
Mytene vi lever etter
Melsom trekker også frem hvordan mediene konstruerer fortellinger som fremmer dagens idealer. Historier om personer som hopper av hamsterhjulet, følger drømmen og oppnår suksess - uten å høre på advarsler fra omgivelsene - fremstilles som moralske forbilder. Det nevnes sjelden hvordan flertallet mislykkes og sitter igjen med skam. Denne asymmetrien mellom suksess og nederlag skaper et forvrengt bilde av hva som er realistisk og oppnåelig.
-Vi har myten om Ikaros som fløy for nærme sola og tok sin død på det, men nå er myten endret og det er nær sola det gjelder å være. Alle greske myter var advarsler om hybris og viste hvor ille det gikk hvis du skilte deg for mye fra fellesskapet, sier Melsom.
Bevissthet og sunne verdier
Til tross for utfordringene mener Melsom at det er håp. Hun oppfordrer til bevisstgjøring rundt samfunnets verdier og idealer. Mediene, som nå fungerer som det moderne presteskapet, må også kritisk vurderes for hvilken moral de formidler. Melsom argumenterer for en sunn skam – en som hjelper oss å vise empati, være ansvarlige og hindre oss i å bli egoistiske. Gjennom barneoppdragelse, arbeidskultur og individuell refleksjon kan vi sammen motarbeide de negative konsekvensene av det skamløse idealet.
Livet etter Twitter og X: er det hos Bluesky eller Threads?
Foto: Eirin Larsen, teknologikommentator og sjef for sosiale medier i Dagens Næringsliv
Eirin Larsen husker den gamle mikrobloggen Twitter som et demokratisk og humoristisk sted for å diskutere og ytre seg. Men etter at Twitter ble kjøpt av Elon Musk og omdøpt til X, har plattformens karakter endret seg drastisk. Musks tilnærming til maksimal ytringsfrihet har ført til økt desinformasjon, hets og en generell forverring av kvaliteten på diskusjonene. Dette har ført til at flere, inkludert medier, har trukket seg ut av X.
Når det gjelder konkurrerende plattformer, trekker Eirin Larsen frem Threads og Bluesky som alternativer til X. Threads har hatt rask vekst, delvis fordi mange brukere meldte seg på ved et uhell gjennom Instagram, men det er fortsatt usikkert hvor engasjerte disse brukerne er. Bluesky, på den annen side, har en mer personlig tilnærming til innhold, og gir brukerne muligheten til å skreddersy sin feed mer presist, noe som har fått både journalister og andre innholdsprodusenter til å sette pris på plattformen.
X er størst av mikrobloggene og har 254 millioner brukere. 16% i Norge bruker den ukentlig, mest menn under 40. Etter profilendringen har det blitt færre kvinnelige og flere mannlige brukere.
Bluesky har 25 millioner brukere, 7% i Norge bruker den ukentlig, kjennskapen er på 27%
Threads har 33 mill daglig. 5% i Norge bruker den ukentlig, kjennskapen er på 29%
Eierskapet og modereringen på de tre plattformene er ulik. Mens Elon Musk er kjent for sin ytringsfrihetsmaksimalisme, som har ført til et mer kaotisk og polariserende miljø på X, har Mark Zuckerberg og Meta forsøkt å holde seg til mer tradisjonelle amerikanske standarder for moderering på Threads, selv om de nylig har gjort endringer for å imøtekomme politiske interesser. Bluesky, ledet av Jay Graber, fremstår som mer åpen og nøytral, med et mål om å unngå de problemene som har blitt sett på X og Threads.
Når det gjelder forretningsmodeller satser X på en modell der verifisering kan kjøpes, noe som kan bidra til å legitimere desinformasjon fra verifiserte kontoer. Threads følger en mer klassisk oppmerksomhetsøkonomi, mens Bluesky prøver å skape en mer desentralisert og brukerstyrt plattform, inspirert av ideene bak Fediverse.
Mobilbruk og digitalt tilbakeslag
Foto: Trine Syvertsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo
Er vi nå på vei bort fra skjermene? Nei, mener medieprofessor Trine Syvertsen. Norge har som mål å bli verdens mest digitaliserte land, et mål som er tett knyttet til ideen om at digitalisering kan forbedre livene våre. Samtidig har det vokst frem en kritikk mot digitaliseringen, hvor blant annet en rekke aktuelle bøker påpeker farene ved overdreven skjermbruk, blant annet Skjermslaver av Bjørn Gabrielsen og Skjerm barna av Maja Lunde.
Denne kritikken er ikke ny, da historiske eksempler viser at samfunnet tidligere har uttrykt bekymring for teknologiens innvirkning på oss, som for eksempel frykten for fjernsynets innflytelse på 70-tallet.
I dag er problemstillingen knyttet til det som kalles oppmerksomhetsøkonomi, hvor oppmerksomhet er den valuta mediene og teknologiplattformene er avhengige av for å generere inntekter. Mobilen er blitt et uunnværlig verktøy, og mange av oss bærer den med oss overalt, noe som gjør det vanskelig å koble av. Syvertsen peker på et begrep som Evgeny Morozov introduserte, kalt "digital solutionism", der det alltid søkes etter digitale løsninger på problemer, snarere enn å vurdere personlige eller fysiske alternativer.
Og det er ikke lett å få til en skjerm-avvenning:
I 2018 var det 53% som mente de var for mye på nett. Nå er det 67% som mener det. Og det er flere kvinner enn menn som opplever problemer, og jo yngre man blir, jo mer vil man ha skjermene mer bort.
Syvertsen peker på hvordan folk har utviklet individuelle strategier for å håndtere denne digitale overbelastningen. Undersøkelser viser at mange er bevisste på sitt eget mobilbruk og tar tiltak for å redusere den, som for eksempel å sette tidsgrenser eller skru av varsler. På et kollektivt nivå ser vi også en økt bevissthet om nødvendigheten av å koble fra i visse situasjoner, for eksempel under måltider og møter, og mobilforbud på skolen applauderes av de fleste.
Syvertsen understreker at til tross for alle disse individuelle og kollektive tiltakene, er det ingen tegn på at folk kobler seg helt fra digitale medier. I stedet handler det om å finne balanse og pause, og hun fremhever hvordan begrepet "digital detox" har utviklet seg over tid – fra langvarige frakoblingsperioder til korte pauser i hverdagen, som for eksempel å legge bort mobilen i lunsjen.
Det kommer også politiske og samfunnsmessige reguleringer, som for eksempel retten til å koble fra etter arbeidstid. Flere europeiske land har allerede innført lover som beskytter arbeidstakere mot å bli pålagt å være tilgjengelige etter arbeidstid, et tiltak som kan bidra til å gi folk mer kontroll over deres digitale liv.
Anne-Kat. Hærland: Kunstig intelligens er mye mer enn bare ChatGPT
Anne-Kat. Hærland, kjent som komiker, forfatter og nå entusiast for kunstig intelligens (KI), utfordrer fordommer og myter om KI. Hun argumenterer for at KI er langt mer enn bare verktøy som ChatGPT, og beskriver hvordan effektiv bruk av KI handler om riktig prompting, altså hvordan man gir spesifikke og relevante forespørsler til KI-språkmodellen.
Hærland mener at mye av det folk mener de vet om KI, er preget av Hollywood-filmer som The Matrix og Terminator, som ofte skildrer KI som en trussel. Anne-Kat. Hærland mener at slike forestillinger ikke reflekterer dagens teknologi. KI, sier hun, kan sammenlignes med å lære et nytt verktøy—det må tas i små steg, akkurat som å "spise en elefant".
Prompting som nøkkelen til suksess
-For å få de beste resultatene fra KI, må man gi KI-verktøyet en rolle, en oppgave og en kontekst i sine forespørsler, sier Hærland.
Dette illustrerte hun ved å prompte en markedsføringskampanje for den fiktive artisten "Orca Whale". Ved å gi KI spesifikke parametere og mål, fikk hun utarbeidet en grundig markedsplan for artisten. Resultatet er ikke bare imponerende, men også tidsbesparende sammenlignet med tradisjonelle metoder.
KI og fremtidens kreativitet
KI gir ifølge Hærland kunstnere muligheten til å skape visuelt materiale og innhold raskere og billigere. Dette åpner dørene for nye måter å jobbe på, der man kan oppdatere sceneshow og kampanjer kontinuerlig uten å gå via designere eller teknikere. Samtidig mener hun at dagens influensere som ikke tar i bruk KI, vil miste relevans.
Anne-Kat. Hærland oppfordrer interesserte til å ta i bruk teknologien, men minner om at resultatene avhenger av hvor godt den brukes i samspill med menneskelig innsats.
