Medievaner i økonomiske nedgangstider
Økte priser, høyere rente og svak kronekurs oppsummerer den økonomiske tidsånden. Bremsene er på. Bente Håvimb i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) forteller at 43 prosent befolkningen føler at de nå har fått en strammere økonomi og at dette rammer kvinner hardere enn menn.
Håvimb sier at blant de med strammere økonomi har 49 prosent sagt opp minst ett medieabonnement, og at vi sier opp det vi har mest av, det vil si utenlandske strømmetjenester. Dette har en av tre gjort, mens en av fire papiravisabonnenter har sagt opp, og ti prosent har sagt opp abonnementet på en nettavis. Befolkningen stiller strengere krav til valuta for pengene for å abonnere på aviser.
Og hvorfor abonnerer ikke flere på aviser? De svarer at de får dekket sine nyhetsbehov gjennom sosiale medier. Hva skal så gjøres? Det må lages dype, attraktive saker fortalt gjennom nye fortellerteknikker. Publikum er også åpne for å dele personopplysninger med mediehusene for å få tilpasset innhold.
Tid for omstilling. Igjen.
Hvordan klarer mediene seg når norske husholdningsbudsjetter må strammes inn? Tellef Solbakk Raabe, medieforsker ved SNF på Norges Handelshøyskole gir oss oversikt over den økonomiske utviklingen i mediebransjen, og han mener bildet ikke er helsvart.
Norge er verdens beste mediemarked, konstaterer Raabe.
Nyhetstilgangen i Norge er nemlig størst i verden, vi har aldri hatt flere aviser i Norge enn nå, og senest i 2021 var overskuddet fra avisene høyt og senest i 2022 oppbemannet mange aviser, så det må tas i betraktningen når en del mediehus nå nedbemanner. Abonnementsinntektene har økt med 45 prosent, samtidig som inntektene fra papirabonnement bare har falt 21 prosent mellom 2000 og 2022, justert for inflasjon.
Forklaringen på at medie-Norge klarer seg ganske bra også nå i nedgangstider mener Raabe skyldes konsolidering i mediebransjen, samarbeid mellom mediehus, flerhendige løsninger for innovasjon og utstrakt eksperimentering på prismodeller.
Raabe tror på 2024 som et sterkere økonomisk år.
