Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Været endrer klimaholdningene

- Klimabarometeret 2015 reflekterer at stadig flere nordmenn merker klimaendringene på kroppen, i form av høyere temperaturer, ekstremvær og sesongvariasjoner. Etter mange år som den sjette viktigste saken på folks agenda, har den i år klatret helt opp til 2. plass.

Det fortalte ansvarlig for Klimabarometeret i TNS Gallup, Eva Fosby Livgard, da hun presenterte resultatene fra årets undersøkelse i Oslo i begynnelsen av mai. Og klima- og miljøminister Tine Sundtoft var ikke sen om å tolke tallene som et mandat til den sittende regjeringen om å opprettholde målet om å redusere klimautslippene, styrke satsingen på forskning og fortsette arbeidet med å omstrukturere norsk næringsliv og redusere den fossile avhengigheten.

salensalen
Klimabarometeret 2015 ble presentert på Filmens Hus i begynnelsen av mai. 

Klimaendringene forutsetter lokal tilpasning

- Folk forstår i stadig større grad at de må sko seg – bokstavelig talt – for de endringene som kommer. Et område Regjeringen er opptatt av og som får stadig større oppmerksomhet, er nettopp klimatilpasning. Vi er nødt til å lære oss å leve med en del av de endringene vi nå ser. Dette innebærer blant annet en satsing på lokalt nivå, kommuner og fylkeskommuner må håndtere det ekstremværet som vi har opplevd de siste årene, og konsekvensene av disse hendelsene. Forskning og utviklingen, ikke bare miljøvennlig teknologi, men også tiltak som hjelper folk å håndtere klimaendringene, står sentralt i denne satsingen.

tinetine
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft innledet, og kommenterte undersøkelsen.

- Samtidig vil jeg nevne det jeg mener er en oppløftende rapport, «New Climate Economy», som slår fast at personlig forsakelse ikke er den eneste veien å gå. Vi må jobbe på et overordnet, politisk og strukturelt nivå – både her hjemme og ute i verden. Dette handler ikke om enten eller, men om både og, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Folk vil, men får det ikke til

- Klimasaken har ligget på en stabil 6. plass på listen over folks prioriteringer av de viktigste sakene siden 2010, fortsatte Eva Fosby Livgard. - I år sier 34 prosent at dette er den største utfordringen vi står ovenfor, noe som plasserer den på 2. plass, etter innvandring, foran helse, vei og bane. Og det er liten tvil om at været endrer holdningene. Siden forrige måling har vi hatt seks episoder av ekstremvær i Norge. 30 prosent av de spurte sier de har sett konsekvensene av klimaendringene på nært hold, i form av regn og vind, høyere temperaturer og endringer i årstidene. De eneste som er upåvirket i denne sammenhengen, er velgerne som stemmer FrP, som rangerer denne saken lavere i år enn før. 

- Tidligere har også alder vært en viktig skillelinje, med de unge på den ene siden, ikke fullt så opptatt av klima som de eldre på den andre. I år endrer dette seg. For de over 60 er dette fortsatt en viktig sak, den viktigste for 41 prosent av dem. For ungdom under 30 år sier 38 prosent det samme, at klima er den største utfordringen vi står ovenfor.

- Når vi spør, er 70 posent opptatt av miljøprofilen til en produsent som de vurderer å kjøpe et produkt fra. Men når det kommer til selve innkjøpet, er det bare 45 prosent av oss som faktisk velger et miljømerket produkt fremfor et annet. Tilsvarende er årsakene til at vi energiøkonomiserer – installerer bedre vinduer, varmepumper og kildesorterer – i stor grad egen komfort og å spare penger. Vi vil, men får det ikke til. Litt på samme måte som med Regjeringen, hvis du spør «folk flest». 79 prosent har store forventninger til de blåblå, men bare 8 prosent mener de leverer, og ruller en tre’er på terningen når karakterer skal deles ut. Noe som for øvrig er akkurat det samme de rødgrønne fikk, etter 8 år ved makten, sa Eva Fosby Livgard. 

Høye ambisjoner, skal bare bygge en vei først

- Når Odda sentrum må blåse på sjøen for at folk skal forstå alvoret, da har ikke Regjeringen lykkes i sin kommunikasjon eller med sine tiltak, sa Rasmus Hansson under debatten, der alle partiene på Stortinget var tilstede med representanter fra Miljøkomiteen. Heikki Holmås fra SV var enig: - Det er Regjeringen, ikke folket, som er problemet, mente han. – Hvis vi går foran med politiske vedtak, kommer folk etter. Men så lenge ord ikke følges opp i praksis, kommer vi liten vei. Og i Norge stiger jo faktisk utslippene, samtidig som de blåblå sier at det er helt nødvendig å få dem ned.

Klimabarometerets hovedfunn, at miljøsaken blir viktigere, stemte med politikernes opplevelse av hva folk er opptatt av. Den eneste som ikke delte erfaringen, var Frp’s Oskar Grimstad, som mente folk var mest opptatt av hverdagsproblemene sine. – Og det må være legitimt å være klimaskeptiker, la han til. - Jeg mener vi har en mye sunnere debatt i vårt pari enn det for eksempel SV har, sa Grimstad.

- En rød tråd gjennom de 45 minuttene som var satt av, var spørsmålet om hva som faktisk virker – og hvordan det er mulig å få folk med på tiltak som monner. Senterpartiets Marit Arnstad mente det ikke var nødt til å være en motsetning mellom å dekke sine daglige behov, som for eksempel å kjøre ungene på skolen, og å bidra til miljøet. – Folk blir med når de ser at noe virker og det er lettere å få dem med når tiltakene ikke påvirker dagliglivet dramatisk. Det er disse tiltakene som vil bli gjennomført først, sa Arnstad.

Siste ord i debatten gikk til Rasmus Hansson, før politikerne gikk i flokk og følge tilbake til Stortinget for å debattere snøscooterferdsel i utmark: - Det store paradokset i norsk klimapolitikk er, at alle sier de har forstått at den eneste veien videre går gjennom utslippskutt og ren energi og ny teknologi. Men vi tar ikke innover oss at verden har endret seg. Regjeringen sier den ene dagen at veitransporten må ned. Den neste dagen etablerer de et veiselskap som skal bygge for 135 milliarder kroner. Er det noen som skjønner det?

Se hele debatten her: