Så lav oppslutning har ikke SV hatt siden partiet ble stiftet i 1975. Bakgrunnstallene viser at to av tre velgere som stemte på SV i 2013 har forlatt partiet, samtidig som SV er lite attraktivt for nye velgere. Partiet er dermed nær ved å bli ekskludert fra Stortinget, men berger det nest siste mandatet i hovedstaden med en margin på 1200 stemmer. I april 2003 kunne SV notere seg for en oppslutning på 21,5 prosent og var jevnstore med Arbeiderpartiet. Partiet fikk 8,8 prosent ved valget i 2005. Fire år senere var oppslutningen redusert til 6,2 prosent, mens SV så vidt klarte sperregrensen med 4,1 prosent i 2013.
I tillegg til SV havner også De Grønne og Venstre denne gang under streken, mens Kristelig Folkeparti som var under i april, så vidt kryper over med en oppslutning på 4,6 prosent i mai. De Grønne som ligger stabilt med 3,0 prosent, har ikke vært over sperregrensen siden partiet tok byrådsmakt i hovedstaden i fjor høst. Venstre øker med 0,3 til 3,8, men må notere andre måned på rad under sperregrensen som bare ville gitt to mandater på Stortinget.
Små bevegelser for de store
Arbeiderpartiet ligger stabilt med 35,9 prosent ( 0,1). Høyre øker med 0,6 prosentpoeng til 25,1 prosent, mens Fremskrittspartiet går tilbake 0,9 til 15,6 prosent. Senterpartiet holder trygg avstand til sperregrensen med 6,3 prosent ( 0,1), mens Rødt får 1,8 ( 0,4) og andre partier og lister 1,4. I denne gruppen er Pensjonistpartiet størst mens Partiet De Kristne og Liberalistene begge har målbar oppslutning.
Kampen om regjeringsmakt
Dersom Høyre og Fremskrittspartiet får med seg Kristelig Folkeparti og Venstre er det fortsatt borgerlig flertall på Stortinget med 87 mandater. Høyre får 47, Fremskrittspartiet 29 og Kristelig Folkeparti 9. Dersom KrF velger å bytte side kan de danne flertall sammen med Arbeiderpartiet 67 og Senterpartiet 12, som gir 88. Fire partier kan ende opp som minipartier på Stortinget. Venstre som er nærmest sperregrensen får to mandater, mens MDG, SV og Rødt får et mandat hver.
Færre oppgir parti
Andelen velgere som oppgir partipreferanse er denne gang lav. Bare 74,4 prosent oppgir hvilket parti de vil stemme på dersom det var stortingsvalg i morgen, mot 80,2 prosent i april. Det er særlig i gruppen av velgere som oppgir at de ikke stemte ved forrige valg at mobiliseringsgraden er lavere. I denne gruppen er det omregnet til antall velgere 120.000 færre som oppgir parti nå enn i april. Målingen er laget av TNS Gallup ved personlige telefonintervjuer av 971 personer med stemmerett i tidsrommet 25. - 29. april. Feilmarginen er /- 1,4 - 2,8 prosentpoeng.
