Segmentering på grunnlag av relasjon til merkevaren er spesielt nyttig når informasjonen skal benyttes til å definere hvilke markedsutfordringer en står overfor. Denne tilnærmingen gir imidlertid ikke like godt grunnlag for å differensiere «marketing mix», som de to andre strategiene. Segmentering på grunnlag av relasjon til merkevaren bør derfor ses mer som et supplement enn som et alternativ til disse.
Segmentering på grunnlag av personlige egenskaper er spesielt nyttig når behovet er å oppnå økt forståelse av det markedet en henvender seg til. Ved god bruk av denne tilnærmingen kan en tegne så tydelige bilder av de typiske segmentmedlemmene at en kan kjenne igjen medlemmer av primærmålgruppen når en møter dem på trikken eller i butikken. Segmenteringsmodellen kan dermed bringe en markedsforståelse og danne et begrepsapparat som vil være svært nyttig i de kreative prosessene med deltakere fra annonsør, reklamebyrå, analysebyrå og medievelger. Forutsetningen for at dette kan oppnås, er imidlertid at det gjøres en god og kompetent jobb med å finne fram til de personlige egenskapene som gir de mest relevante segmenteringskriteriene i forhold til det aktuelle produktet eller tjenesten.
Behovssegmentering er spesielt nyttig for å forstå de prosessene som leder til at forbrukerne velger en merkevare framfor en annen. Når vi forstår de funksjonelle og emosjonelle motivene for valg innenfor de ulike segmentene, har vi et godt utgangspunkt for å utvikle differensierte «marketing mix» for de prioriterte segmentene. Ettersom segmenteringen gjøres direkte på funksjonelle og emosjonelle behov knyttet til vår produkt-/tjenestekategori, er veien fra segmentering til byråbrief gjerne kortere enn ved segmentering på grunnlag av personlige egenskaper. Fordi en her optimaliserer homogenitet innad i segmentene på grunnlag av behov i forhold til en spesifikk kategori, kan en imidlertid oppleve at segmentmedlemmene har mindre til felles mht. personlige egenskaper enn en i utgangspunktet forventet.
De tre hovedstrategiene for segmentering er ikke -nødvendigvis gjensidig utelukkende. Dersom en har et bredt informasjonsbehov, kan tilnærmingene gjerne kombineres. Dette vil i praksis innebære at en utvikler flere enn en modell for å gi en bred forståelse av samme marked. En kan f.eks. tenke seg at en modell segmenterer markedet etter relasjon til merkevaren og en annen etter behovsstruktur. Dersom modellene bygges på grunnlag av informasjon samlet inn fra de samme respondentene, kan de to modellene legges oppå hverandre. Dette vil f.eks. gi mulighet for å studere behovsstruktur blant kunder som ikke er tilfredse og som en står i fare for å miste.