Publisert 25.03.19
– Dette er tredje gang vi gjennomfører denne undersøkelsen, forrige gang var i 2014, fortalte Salve N. Jortveit, – og det er interessant å konstatere at selv om vi bruker stadig mer tid på Internett og medieinnhold, øker ikke utgiftene tilsvarende. Fortsatt er det sånn at kostnadene til distribusjon (bredbånd/Internett, mobil og TV) er langt høyere enn kostnadene til selve innholdet (avis- og ukebladabonnement, dataspill, musikk, film, strømmetjenester, bøker etc.).
Forbruksmønsteret endrer seg gradvis
– En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker 16 000 kroner på distribusjonstjenester gjennom et år. Utgifter til innhold stopper på 12 000. Noe av årsaken til denne situasjonen er verdien av infrastruktur og begrenset konkurranse i dette markedet. Samtidig har mediebransjen slitt med en oppfatning om at mye av innholdet de produserer skal være gratis, og finansiert av annonser. Denne modellen brøt sammen da aktører som Facebook og Google tok store deler av det annonsemarkedet avisene levde av og innføringen av betalt innhold har vært, og er, krevende. Fortsatt er mesteparten av det innholdet vi konsumerer på nett gratis, og det preger betalingsviljen til forbrukerne.
– Samtidig blir det feil å si at utviklingen er negativ. Nye, digitale tjenester, apper og innhold dukker opp og erstatter eller utkonkurrerer eksisterende tilbud. At utgiftene til innhold ikke øker, er med andre ord ikke det samme som at det ikke skjer en endring, forklarer Jortveit.
Men utviklingen er positiv.
Stor verdi i infrastruktur
– Mens innholdsleverandørene må jobbe hardt, både for å få betalt for innholdet og for å utvikle alternative inntjeningsmodeller – som i seg selv er en mulighet som representerer et stort potensial i fremtiden – har mediedistributørene ikke bare maktet å beholde, men på noen områder også øke inntjeningen på tjenestene de leverer.
– Særlig innen “tele” er endringen påtagelig. Det som tidligere var en husstandsavgift knyttet til å prate i telefonen, er i dag en individuell avgift der hvert husstandsmedlem har sitt eget abonnement med tilhørende kostnader. At mobilen benyttes mer til å sjekke sosiale medier, se på film chatte og å lese nyheter, mindre til å snakke i, har vært en “gamechanger” for denne bransjen.
Nye tjenester kannibaliserer de gamle
Et annet interessant skille som det er verdt å merke seg, er det mellom lav- og høyinntektshuslholdninger. – De med god råd unner seg det meste, mens de med lav inntekt kutter i innhold, som abonnementer på papiraviser, men beholder det meste nødvendige; mobil og bredbånd.
– Samtidig er det noen utgifter som er i ferd med å forsvinne av seg selv. CD/DVD og fasttelefon gjør knapt utslag i denne utgaven av undersøkelsen. Her er det andre, og billigere, tjenester som dekker det samme behovet, sa Salve Jortveit.
En nesten gjennomsnittlig husholdning
Men hva med Guro og Stavn-familien; 2 godt utdannede voksne og to barnehagebarn i et rekkehus på Korsvoll i Oslo? Det parallelle regnestykket, kalkulert på sidelinjen av Alexander Eidsæther, landet på 12 060 kroner, 60 kroner over undersøkelsens gjennomsnitt.
– Med små barn som ennå ikke har sine egne nettbrett og mobiltelefoner er vi kanskje bare i startgropa hva medieutgifter angår, mente Guro, og så ikke bort ifra at tilsvarende regneøvelser i de neste årene ville gi en litt annet, og mindre gjennomsnittlig resultat. At 40 prosent av norske husholdninger består av en person, øker sannsynligheten for at Guro Stavn har rett – og at kommende lanseringer i stuen på Korsvoll kan tilføre de neste utgavene av “Norske husholdningers medieutgifter” spennende kvalitative og kvantitative data.
Klikk her for å lese mer om, og bestille, "Husholdningenes medieutgifter 2018"
