- «Det du snakker om i morgen» har blitt til «Det du snakker om i kveld» innledet Nils Petter Strømmen fra TNS Gallup sin avdeling for PR-analyse. Sosiale medier brukes parallellt med TV og smarttelefoner og pad’er har i realiteten blitt en «second screen» - med de mulighetene det gir for avsendere og annonsører.
Nils Petter Strømmen fra TNS Gallup sin PR-avdeling innledet frokosten med ferske medietall.
- PR har alltid vært bedre på å måle det som går ut enn det som går inn, fortsatte Strømmen. – Det skal vi gjøre noe med, og derfor etablerte vi PR-avdelingen i TNS Gallup i 2012. Med data, innsikt og metoder kan vi si noe om effekten av de tiltakene våre kunder gjennomfører og vi vet mer om hvem de treffer enn vi gjorde før.
Strømmen guidet deretter de mer enn 30 fremmøtte gjennom en knippe av de siste medietallene, og konstaterte at TV-seeingen fortsatt holder seg stabil på rundt 180 minutters titting hver dag, samtidig som bruken av sosiale medier øker. Folk som ser TV i opptak, for eksempel på nett-TV, er fortsatt så få at de ikke utgjør noen trussel mot de som følger programmene – og reklamen – live.
Glade amatører
Frokosten bød på to eksterne foredragsholdere, den første av dem var Aina Lemoen Lunde, kreativ leder i PR-operatørene. Tema var kreativitet i sosiale medier.
Aina Lemoen Lunde fra PR-operatørene snakket om kreativitet i sosiale medier.
- Vi har vært igjennom flere faser siden 90-tallet, forklarte Lunde. – Det startet med underholdning, blant annet små, morsomme filmer som ble virale og spredte seg med enorm hastighet til hundretusenvis av internettbrukere på kort tid. Neste fase hadde fokus på deling, før de store plattformene vokste frem. Det var for eksempel en gang alle annonsører trodde de måtte være på Nettby – et nettsamfunn som ikke finnes lenger.
Fjerde fase var fokusert på involvering og inviterte brukerne til å mene noe, mens vi i dag er inne i en fase som kjennetegnes av kravet om avkastning (ROI).
– Annonsørene må ha noe igjen for det de investerer. Samtidig er det fortsatt viktig å eksperimentere. Som profesjonelle konkurrerer vi hele tiden mot glade amatører på nettet som har mye tid og ingenting å tape. Å lykkes handler blant annet om å forstå hva som kjennetegner dem og hvorfor mange av dem blir så populære, forklarte Lunde, før hun ga et lite blikk inn i fremtiden.
Nettet tar til motmæle
- Fire trender kommer til å dominere utviklingen. Den første kaller jeg «tilbake til virkeligheten». Det må skje noe utenfor de sosiale mediene hvis folk skal la seg engasjere. Den neste, «sanntidskommunikasjon», beskriver nettopp det. Det beste eksemplet er kanskje den gamle damen som før jul var villig til å betale for at noen skulle feire høytiden med henne. VG grep sjansen og laget umiddelbart en julesentral som koblet andre familier med ensomme mennesker. Det handler om å være kjapp, og om å ha mennesker og systemer på plass før mulighetene dukker opp.
- Så tror jeg vi kommer til å se en økning i innholdsbasert kommunikasjon på nett, der avsenderne for eksempel tenker mer som forbrukerjournalister. Og til slutt den trenden jeg kaller «selvmobiliseringen», der nettbrukere går sammen for å ta til motmæle mot kampanjer og kommunikasjonstiltak som spiller på negativitet og utilstrekkelighet. Dove sin kampanje for en naturlig kvinnekropp er et eksempel og Coca-Cola med sin «Let’s look at the world a little different» er et annet godt eksempel, avsluttet Aina Lemoen Lunde fra PR-operatørene.
En samtale med TV-seerne
Tema for Hanne-Lene Norup Dahlgren fra TV3 var «Social TV» og spesielt potensialet knyttet til Twitter i markedsføring og kommunikasjon rundt «live» TV. Siden Facebook er et lukket medium blir Twitter ekstra interessant for alle som ønsker å ha en dialog med TV-seere underveis i et program, forklarte Dahlgren.
Social TV var tema for Hanne-Lene Norup Dahlgren fra TV3.
I Norge er 167 000 mennesker innom Twitter i løpet av en dag. Tall fra Storbritannia viser at 40 % av alle tweets i prime time (19 – 23) handler om TV. Vi vet at ekstremversjonen av folk i 20-årene kan bytte medium mer enn 25 ganger i løpet av en time og veldig mange av de som sitter i sofaen foran TV’en har en iPad eller en smarttelefonen innen rekkevidde.
- Vi ser at samtalen på twitter går spesielt varm i reklamepausene. Det representerer en mulighet for annonsører til å skape sanntidskonverteringer knyttet til programmene. Og tvitringen er relativt forutsigbar i innspilte programmer, altså de som ikke går live. I USA sammenliknet man tweet-kurven under to visninger av filmen «Taken» - og fant ut at de var nærmest identiske. Det gir et godt grunnlag for å legge en strategi i forkant av programmet.
Et eksempel er en såkalt «hashtag-strategi». – Du sørger selvfølgelig for at tag’en er synlig på skjermen og du må etablere en «tone of voice». Du kan integrere «call to action» i manus og storyline, tvitring underveis er en selvfølge, gjerne av programledere eller cast. For å holde på seerne i pausene er det viktig å være engasjerte i praten, og snakke om det brukerne vil snakke om, ikke hva du vil si.
Og at tv-seere kan være dedikerte følgere, finnes det flere eksempler på. – I USA ble det sendt 39 000 tweets i minuttet under sesongpremieren på «Pretty little liers» i høst. Og det på tross av at serien ikke har enormt mange seere. De er bare enormt dedikerte, avsluttet Hanne-Lene Norup Dahlgren.
