Harald Sørgaard Djupvik er TNS Gallups ekspert på advokatbransjen i Norge. Han har ansvaret for den store Advokatundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år, i samarbeid med Saga Corporate Advisors. Med gode data helt tilbake fra 2003, har Djupvik et godt utgangspunkt for å reflektere rundt hvilke muligheter advokatbransjen har, når 5 prosent inflasjonsjustert årlig vekst tilsynelatende flater ut og peker litt ned.
Vi har råd til konflikter
- Først og fremst er jo dette en solid bransjen med over 7000 advokater og et marked med en omsetning på over 14 milliarder kroner årlig. Etter ti år med vekst har mange firmaer posisjonert seg fornuftig, og vi ser av tallene at de store byråene nå har rundt 60 prosent av den totale omsetningen. Og vekst har ikke bare vært en trend når du ser på de økonomiske resultatene, men også målt etter størrelsen på de største. Bransjen har gått igjennom en konsolideringsfase med en rekke fusjoner, samtidig som vi har sett en avskalling blant de aller minste. Samtidig har dette vært en periode med sterkt fokus på kostnader og effektivitet, der noen for eksempel har flyttet fra dyre og sentrale lokaler til mer nøysomme kontorer. Disse tiltakene synes naturlig nok også på bunnlinjen.
Sørgaard Djupvik mener den gode økonomien i Norge, må ta en del av æren for veksten: - Vi har mye penger her i landet, både næringslivet og privatpersoner har svært god økonomi. Det betyr at vi har råd til å bruke både tid og penger på konflikter – eller på å gjøre forarbeidet så godt at faren for de samme konfliktene blir eliminert. Slike prosesser skaper gjerne arbeid og inntekter for advokatene.
Når tallene for første gang på ti år ikke viser like tydelig vekst, mener Harald Sørgaard Djupvik advokatbransjen må jobbe på flere områder, både for å begrense virkningene av det umiddelbare inntektstapet, men også for å posisjonere hele bransjen for å håndtere utfordringer i fremtiden:
Rekruttering
- På tross av at partnere i de største byråene tjener det samme om de er kvinner eller menn, har markedet for forretningsadvokater tradisjonelt vært dominert av menn. Slik er det fortsatt, på tross av at både advokatforeningen og flere av de store firmaene ønsker seg flere kvinner i lederstillinger og som partnere – og forholder seg aktivt til hvordan de kan få det til. Samtidig ser vi at kvinneandelen på jusstudiet øker og at forholdet nå er 60 – 40. Når vi også vet at flere kvinner velger å jobbe som jurister, for eksempel i offentlig forvaltning og i organisasjoner, kan vi potensielt få en situasjon der det blir større kamp om de dyktige forretningsadvokatene.
Utdanning
- Dagens norske utdanningssystem er bygget rundt to grader, bachelor som er den laveste og master, som er profesjonsstudiet. På de juridiske fakultetene har det ennå ikke vært mulig å ta en bachelor, men dette er noe Utdanningsdepartementet vurderer. Og hvis det blir etablert en to-trinns utdannelse for juristene er det ikke urimelig å tro at det finnes et marked for enklere, juridiske tjenester og rådgivning som du ikke trenger å være master for å levere. Et slikt mellomsjikt i bransjen vil ikke bare spise av de andre firmaenes omsetning, men også drive prisene ned. Lavere priser er i seg selv ikke en negativ ting – i hvert fall ikke for klientene - men hvis advokatbransjen ønsker å møte denne utfordringen, burde de kanskje vurdere et mer differensiert tjeneste- og prisbilde enn det klientene opplever at de blir tilbudt i dag.
Teknologi
– Mange advokatfirmaer var tidlig ute med avansert, digital kunnskapsforvaltning og har fulgt godt med på utviklingen. Det er bra, for behovet for deling av kunnskap og stadig økt samarbeid, blir ikke mindre fremover. Den teknologiske utviklingen innebærer også at stadig flere kan gjøre en del enklere, juridiske oppgaver selv. Å finne og å fylle ut en kontrakt er kjapt gjort på Internett. Å få svar på en del enkle, juridiske spørsmål, krever ofte ikke mer enn et Google-søk. Tilsvarende utvikling har skapt utfordringer for blant annet legestanden, og advokatbransjen gjør lurt i å rettferdiggjøre sin eksistens, også når det gjelder denne mindre krevende delen av markedet, før behovet minker.
En interessant situasjon
- En siste utfordring, som kanskje bare er en naturlig del av utviklingen, er knyttet til kompleksiteten i lov- og regelverket. Jo tettere integrert vi blir med EU, jo flere og jo mer komplekse lover må norske advokater forholde seg til. Det vil gi en spesialisering på sikt som også åpner det norske markedet opp for de store, internasjonale advokatfirmaene. Hvis du opererer i flere land vil juristene i firmaet stadig ha saker å bryne seg på, selv på de aller smaleste fagfeltene. Da kan de på sikt utkonkurrere og ta markedsandeler fra norske virksomheter med et begrenset sakstilfang.
- Dette er jo først og fremst en interessant situasjon og spennende utfordringer for bransjen, avslutter Harald Sørgaard Djupvik, som allerede gleder seg til å se resultatene fra Advokatundersøkelsen om to år.
