Bakgrunnstallene i septembermålingen viser at hver sjette velger som stemte på KrF i 2013 nå sier at de ville ha stemt Høyre. Omregnet til antall velgere betyr det at 25.000 som stemte KrF i 2013 nå oppgir at de ville ha stemt Høyre. Til sammenligning mister ikke KrF noen tidligere velgere til Arbeiderpartiet.
Dersom tallene i målingen var valgresultat, ville de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fått 75 mandater. Med støtte fra Venstre ville de dermed bare manglet et mandat på å få de 85 som trengs for å skaffe flertall på Stortinget. Dersom KrF med sine to fortsatt velger samarbeid på borgerlig side er det dermed borgerlig flertall.
For at Arbeiderpartiet skal samle flertall for et annet regjeringsalternativ må partiet i tillegg til å lokke KrF over midtstreken også ha støtte fra Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, som vil gi et knappest mulig flertall med 85.
Ett år før stortingsvalget får Høyre en oppslutning på 26,9 prosent, en tilbakegang på 0,2 fra høstens første måling i august. Det er 0,1 prosentpoeng bedre enn valgresultatet fra 2013, som var det tredje beste valget for Høyre siden 1945.
Fremskrittspartiet går mest frem med 1,6 prosentpoeng til 14,8 prosent.
Arbeiderpartiet går tilbake 0,4 prosentpoeng til 33,6. Det er bedre enn valget i 2013 da de tapte kampen om regjeringsmakten.
Senterpartiet får sin høyeste oppslutning etter stortingsvalget med 7,4 prosent, en fremgang på 1,3 prosentpoeng fra august.
Denne måneden er både Venstre og SV over sperregrensa med henholdsvis 4,9 (+ 1,1) og 4,2 (- 0,2) prosent.
Miljøpartiet De Grønne går mest tilbake fra august med 1,3 prosentpoeng til 2,1 prosent. Så lav oppslutning har ikke De Grønne hatt siden juli 2013, altså før valget der de for første gang kom inn på Stortinget.
Rødt får 1,9 prosent (+ 0,1) og andre partier og lister 0,7 prosent (- 0,9).
Målingen er laget av TNS Gallup for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 964 personer med stemmerett i tidsrommet 29. august - 2. september. 78,5 prosent av de spurte oppgir partipreferanse i september, opp fra 75,1 prosent i august. Feilmarginen er +/- 1,4 - 2,8 prosentpoeng. Sperregrensen ved stortingsvalg er 4,0 prosent. Partier som kommer over denne grensen er med i kampen om fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, et fra hvert fylke, mens partier som faller under fire prosent ikke får være med i denne mandatfordelingen. Stortinget består av 169 representanter. Det kreves dermed 85 for å få flertall.