Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har preget mediebildet fra 12. mars i år og har fremstått på en måte som befolkningen åpenbart har vurdert som tillitsvekkende.
Mye av forklaringen på fremgangen ligger nok i at begge instanser har vist åpenhet om usikkerheten omkring covid-19 og lagt frem vurderingene de har gjort på en slik måte at befolkningen finner at de er til å stole på.
Vi har gjennom denne perioden fått et helt annet forhold til et institutt og direktorat som normalt ikke er like eksponert i media. Ikke minst har lederne for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, Helsedirektør Bjørn Guldvog, samt fungerende assisterende helsedirektør Espen Nakstad stått frem med faglig tyngde. Det har ikke skortet på kritikk fra ulike hold, men de har svart på denne kritikken på en måte som gjør at befolkningen nå har et bedre inntrykk av virksomhetene de representerer enn tidligere.
Situasjonen vi er inne i har, i tillegg til helsemessige utfordringer, også store økonomiske konsekvenser. Finansdepartementet har stått i denne situasjonen på en måte som har bedret departementets omdømme hos befolkningen signifikant. De er opp 12 poeng siden målingen i 2019.
Helsetilsynet har ikke hatt en like fremtredende rolle i denne perioden, men det synes som om den økte tilliten til norske helsemyndigheter også har kommet tilsynet til gode.
Best omdømme av de offentlige virksomheter vi har målt er Universitetene med NTNU i spissen (indeks 89 som er opp ett poeng fra i fjor. Det er dog ingen signifikant endring). Svakest er i år, som i fjor, NAV.
Rapporten er klar.
For priser og mer informasjon, kontakt seniorrådgiver Anders G. Hovde.
|
Fakta om Kantars omdømmeundersøkelse for offentlige virksomheter Kantars Omdømmeundersøkelse blant offentlige virksomheter gjennomføres årlig. Over 4000 personer er spurt, trukket fra Galluppanelet, og er landsrepresentativt for personer i Norge over 18 år. 38 offentlige virksomheter er målt i undersøkelsen, og hver virksomhet har minimum 250 vurderinger. Intervjuperiode har vært fra 20. februar til 31.mars 2020. For 21 virksomheter har vi mottatt vurderinger både før og etter den 12. mars som gjør oss i stand til å se om koronasituasjonen har påvirket befolkningens oppfattelse av de ulike virksomhetene. For de virksomheter som ikke hadde intervju i år før den 12. mars i år har vi sett på utviklingen fra fjoråret. Omdømmeindeksen er et indeksert produkt av fem spørsmål som stilles befolkningen for virksomheter de kjenner til. Spørsmål som inngår i indeksberegningen: Hvordan vil du vurdere <virksomhet> sitt omdømme eller anseelse? Hvor godt eller dårlig er ditt inntrykk av <virksomhet> totalt sett? I hvilken grad mener du man kan stole på <virksomhet> i det lange løp? Hvordan vil du vurdere økonomistyringen til <virksomhet>? Sett under ett, hvordan vil du vurdere kvaliteten på <virksomhet> sine tjenester og leveranser? I tillegg er virksomhetene vurdert på 26 egenskaper. |
Disse virksomhetene blir målt:
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Samferdselsdepartementet
Forsvaret
Statens vegvesen
Folkehelseinstituttet (tidl. Folkehelsa)
Helsedirektoratet
Utdanningsdirektoratet
NAV
Utlendingsdirektoratet
Politiet
Skatteetaten (Skattedirektoratet)
Tollvesenet (Toll- og avgiftsdirektoratet)
Arbeidstilsynet
Datatilsynet
Finanstilsynet (tidl. Kredittilsynet)
Helsetilsynet
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Lånekassen
Statens pensjonskasse
Kulturrådet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Kunnskapsdepartementet
Miljødirektoratet
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Bergen (UiB)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitet i Tromsø (UiT)
OsloMet - Storbyuniversitetet
forskningsrådet
Norges bank
Forbrukertilsynet
Helfo
Innovasjon Norge
