Det ene trekker det andre med seg. Også de øvrige områdene som bransjen måles på viser framgang: tillit til prispolitikken, serviceinnstilling, pålitelighet, innovasjon, informasjon, tillit til nettvirksomheten, og tilfredshet med egen strømleverandør. Av disse er det bare pålitelighet (leveringssikkerhet) hvor kundene har et virkelig godt inntrykk av kraftnæringen.
Fjordkraft, NorgesEnergi og Hafslund Strøm er våre største strømleverandører. Disse tre har 40% av husholdningskundene. De større regionale selskapene har 25% av markedet, mens de mindre lokale selskapene håndterer 35% av husholdningskundene.
20% av husstandene har byttet strømleverandør det siste året, og andelen ligger stabilt fra første kvartal i år. Det er fortsatt Fjordkraft, NorgesEnergi og Hafslund Strøm som tar de fleste av leverandørbyttene, men det er også disse selskapene som mister flest kunder. Et leverandørbyttet gir i snitt 16 poeng høyere kundetilfredshet. Pris er den viktigste motivasjonen for kundene til å bytte leverandør, og når tilfredsheten øker vesentlig etter leverandørskiftet, viser dette betydningen av pris.
Strømkundene har manglende kunnskap om nettleien. Det er ikke mer enn en drøy tredjedel av husholdningskundene som vet at vi har differensiert nettleie i Norge. Lite informasjon fra nettselskapene er trolig en viktig forklaring på folks kunnskapsmangel. Kundenes tilfredshet med informasjonen de (ikke) får fra nettselskapet er lav, over halvparten er misfornøyde. Svært mange kommenterer at de ikke mottar informasjon fra nettselskapet sitt.
Gjennomfakturering, som nå benyttes over store deler av landet, er trolig medvirkende årsak til at kundene opplever informasjonen fra nettselskapet som mangelfull. Samlet regning er noe mange av strømkundene har ønsket seg, men ulempen er at kundene mister den regelmessige kontakten med nettselskapet sitt. Det er ved strømutfall eller andre tekniske problemer de får kontakt med nettselskapet, i situasjoner som for de fleste er negativt betont. Dette er en kompliserende faktor for nettvirksomheten i omdømmearbeidet.
48% av strømkundene stiller seg positive til vindkraftkraftutbygging på land, 35% stiller seg negative. Den høye andelen positive er interessant sett i sammenheng med protestene som har vært i forbindelse med oppstart av anleggsarbeidet med vindkraftparken på Frøya. Interessant nok, Trønderne skiller seg ikke så mye fra befolkningen forøvrig.
Det er nærliggende å trekke paralleller til vannkraftutbyggingen på 1970-tallet, blant annet i Mardøla og Altavassdraget. Konflikten sto mellom verneinteresser på den ene siden og myndigheter og produsenter på den andre. En valgundersøkelse gjennomført blant befolkningen i 1981 viste at utbyggingen av Alta-vassdraget hadde vesentlig sterkere støtte i befolkningen enn det som ofte antas. 77% sa seg enig i påstanden om at Altavassdraget måtte bygges ut. Tilsvarende var 66% uenige i at utbyggingen måtte stoppes fordi den ville gi varige skader og inngrep i naturen (Kilde: Bernt Aardal, Rapport 93:15 ISF). Dette var samtidig med at over 500 demonstranter ble fjernet av politiet nær utbyggingsområdet, og flere samer sultestreiket i over 20 døgn i hovedstaden.
Kantar, 17. juni 2019
