De to store Kantar-undersøkelsene Mediebarn 2019 og Medieungdom 2019 er nettopp sluppet. Tallene, som ble presentert av Nils Petter Strømmen og Jonas Østnes på Kulturhuset under seminaret, etterlater liten tvil om at medielandskapet for 3 til 11-åringer og de litt eldre 12 til 17-åringene, er i endring.
Jonas Østnes fra Kantar presenterer Medietrender Ung.
En av de tydeligste trendene som illustrerer utviklingen, er nedgangen i tid brukt på lineær TV. På tross av en marginal økning i år, viser disse tallene en nedgang for 12-17-åringene fra 113 minutter i 2010 til 40 minutter i 2018. Det innebærer en redusert tidsbruk på 65 prosent.
(12-17 år)
Respondentene har imidlertid ingen problemer med å bruke opp den frigjorte tiden. Strømmetallene har skutt i været og 76 prosent av de yngste og 93 prosent av de eldste konsumerer innhold på denne måten daglig.
(3-11 år)
En hyggelig nyhet for alle respondentene, er nettopp nyheter. Norge er i en unik situasjon og har en egen avis laget utelukkende for barn. Aftenposten Junior blir lest av 13 prosent av 10-11-åringene og 8 prosent av 8 - 10-åringene. Det går historier om unge lesere som lar seg fascinere av at det også finnes en Aftenposten for voksne og sammen med NRK Super, VG og YouTube er avisen blant kildene barn oppsøker når det har skjedd noe spesielt i verden.
Se flere tall fra undersøkelsen her.
TikTok for voksne med @zaracecilie
Har du barn i rett alder er sjansen stor for at du husker musical.ly – appen der ungene mimet til musikk, drev “colab” (samarbeid) med andre om å lage små filmer og konsumerte alt fra sjarmerende til hyperproffe musikkvideoer på mobilen. Hvis du har klart å henge med det siste året, vet du at musical.ly nå heter TikTok.
En av heltene til den relativt unge brukergruppen på denne plattformen er 17 år gamle Sara Cecilie Leite. For ett år siden var hun en skoleelev med ekstrajobb som svømmetrener. I dag er hun fortsatt elev på videregående skole, der hun går på teaterlinjen – men svømmeinstruktørjobben er erstattet med TikTok’ing.
@zaracecilie og Nils Petter Strømmen.
– Jeg har 200 000 følgere og rundt 75 prosent av dem er norske, fortalte hun i samtale med Nils Petter Strømmen. – Jeg legger ut 5 – 6 filmer i løpet av en uke, men må lage de fleste i helgene for å få tid til skole. Fordi mange av filmene er såkalte “transitions”, der jeg veksler mellom et stort antall antrekk på få minutter, er de ganske tidkrevende å lage.
Sara Cecilie forteller at følgerne varierer i alder, men at den største gruppen er fra 12 år og yngre.
– Svenske PewDiePie, en av verdens største Youtube'ere, har begynt å gi reaksjoner på TikTok-videoer og det har blitt litt inn å være der. Det fører til at alderen på følgerne går opp. Men det er fortsatt flest av de yngste.
En TikTok’er tjener penger på tokens som følgerne sender til ham eller henne, og på samarbeid med kommersielle aktører, på lik linje med andre influensere. – Jeg har en manager som styrer dette for meg og vanligvis blir vi kontaktet på e-post. Skal det være noen vits i å promotere noe på kanalen, må det være noe jeg virkelig tror på eller liker, og jeg sier mye nei til rene produktanbefalinger, sier Sara Cecilie Leite.
Å skille sant fra fake
Kritisk medieforståelse er en forutsetning for ytringsfrihet og et solid demokrati, ikke minst blant barn og unge, som Medietilsynet og direktør Mari Velsand er særlig opptatt av. Hun fortalte at undersøkelsen “Barn og unges medievaner” viser at mange synes det er krevende å følge med på nyhetsbildet.
Direktør Mari Velsand fra Medietilsynet.
– De finner sine nyheter særlig i sosiale medier og er mindre opptatt av dagsordensettende hendelser. I denne gruppen er det underholdning som dominerer. Og når de deltar i politisk debatt, som 67 prosent av dem sier at de har gjort, er det også på sosiale plattformer. Tilliten til de tradisjonelle mediene er lav, fortalte Velsand.
Kritisk medieforståelse handler også om å navigere i et stadig mer komplekst nyhetslandskapet, der blant annet “fake news” er en av de store utfordringene. Velsand forteller at Medietilsynet utformet en test for å kartlegge evnen til å avsløre falske nyheter. Her kommer de yngre bedre ut enn de eldre. 62 prosent avslørte en falsk nyhet om snus med smak.
– Vi ser også at de yngre gruppene utforsker, bruker og stoler på digitale verktøy og metoder når de utøver kildekritikk. Det er positivt, mente Mari Velsand.
Alltid en god historie
En av plattformene barn og unge søker seg til, både som deltagere og tilskuere i eSports, er spill. Hanne Lien er høyskolelærer med bachelor i spilldesign ved Høyskolen Kristiania, ved siden av jobb for japanske Playstation. Med fokus på historiefortellingen i spillene fortalte hun om en industri som tok av i Norge i 2010 – og som tjener mer penger enn filmindustrien, men bare hvis du tar med omsetningen i hardware.
Hanne Lien, Høyskolen Kristiania og Playstation.
– Spill er alt fra CandyCrush til Minecraft, Fortnite og avanserte og forseggjorte rollespill – og i realiteten snakker vi om lek med mål og regler, forklarte Lien. – I mange av spillene er det vanskelig å få øye på historien, men også i et så enkelt spill som Packman, opprinnelig inspirert av et pizzastykke på en date, finnes det fire karakterer med hver sin personlighet og historie. I Minecraft og Fortnite, der det tilsynelatende mangler et narrativ eller struktur, lager spillerne sine egne. Mens mange andre spill, som for eksempel Walking Dead, inviterer spilleren inn i en historie, men med en relativt begrenset mulighet til å påvirke.
Relevant og til stede
“Den norske modellen” har gitt oss en sterk allmennkringkaster. Det har også gitt norske barn et av de beste BarneTV-tilbudene i verden. – Vi lager brokkoli med sjokolade på, forklarte redaksjonssjef i NRK Super, Joakim Vedeler. – Det betyr at vi skal være en vitaminbombe for barna, men også at vi må være så fristende at de velger oss frivillig. Og NRK Super har utviklet seg til å bli et sterkt fellesskap og et sted for felles opplevelser for alle norske barn opp til 12 år.
Joakim Vedeler, redaksjonssjef i NRK Super.
– For å lykkes, må vi tenke og produsere som konkurrentene. Før var dette Disney og Cartoon Network, i dag er det Netflix, Hulu, Tiktok og YouTube vi konkurrerer med. Men nøkkelen til å lykkes er ikke så veldig annerledes enn før; vi må kjenne målgruppen vår. I 2014, da masse barn plutselig forsvant fra våre programmer for å se på gamere i stedet, dro vi hjem til dem for å finne ut hva det var som skjedde. Vi leste kommentarfeltene hos de mest populære YouTube’erne og forsto etterhvert at barna trengte anerkjennelse for den kreativiteten og læringen som foregår i spillverdenen. Resultatet ble “Hele Norge bygger” – 12 timer live i Minecraft med tusenvis av barn som bygget, besøk av Statsministeren og Kulturministeren og flere konserter, forklarte Vedeler.
Minst like interessant som originalen, og Joakim Vedeler, er hans tidligere kollega, skuespiller, forfatter og programleder Stian Barsnes-Simonsen hos Nordic Screen. Full av lovord om NRK Super satser de på den YouTube-baserte barne- og familiekanalen Family.
Barsnes-Simonsen og Nordic Screen sin ambisjon er “pedagogisk riktig innhold” fra flere aktører enn NRK. Og som Kantar sine tall viser, ungene er på YouTube og da er Barsnes-Simonsen der også.
Stian Barsnes-Simonsen, Nordic Screen og kanalen Family.
– Ungene velger kanal først og innhold etterpå. Da må vi være til stede med et godt tilbud; gode programmer og kule programledere. For å lykkes med det har vi blant annet slått av reklamen og sagt at vi bare gjør kommersielle samarbeid med aktører som kan identifisere seg med vårt verdigrunnlag; demokrati, bærekraftig, livsmestring, medborgerskap og folkehelse. Noen av disse er Redd Barna, med et prosjekt der målet var å presentere politikk for barn i et digitalt valg, DNB som vil lage innhold så målgruppen forstår privatøkonomi og etterhvert også Brannvernforeningen.
Selv om YouTube er viktig for Familiy, er kanalen i praksis plattformnøytral. De finnes i dag også på Stream og hos RiksTV og fra høsten dukker de opp hos Get.
Litt mindre lydig nå enn før
Å forstå dagens unge, klimagenerasjonen, er en krevende øvelse. Sosiolog og forskningsleder ved NOVA, OsloMet, Guro Ødegård har gjort det enda vanskeligere for seg selv, når hun forsker på hvordan en generasjon utvikler seg og blir forskjellige fra den forrige. Hun oppsummerte utviklingen etter krigen for deltakerne på Kantar-seminaret, og endte opp med en gjeng ungdommer i dagens Norge som skiller seg ganske markant fra sine forgjengere.
Guro Ødegård, sosiolog og forskningsleder ved NOVA, OsloMet.
– De ruser seg mindre, de er i bedre form, pøbler mindre og er venner med foreldrene sine, sa Ødegård. – Baksiden av medaljen er stress, press og dårligere psykisk helse. Der ungdommer tidligere gikk igjennom en fase som hadde verdi i seg selv, virker det i dag mer som om det handler om en form for preparering. Ungdomslivet blir i praksis en forberedelse til voksenlivet.
Samtidig ser hun tegn på at “skikkelighetstrenden” er litt svekket. Fremtidsoptimismen avtar, færre trives på skolen, flere bruker hasj og seksuelle krenkelser er mer vanlig enn uvanlig.
Guro Ødegård viste til forskeren Karl Mannheim, som har skrevet om ungdom i en formbar fase og generasjonsspesifikke identiteter. – Noen generasjoner opplever helt spesielle ting som former dem, for eksempel krig eller krise. Så varierer det i hvilken grad de utnytter denne muligheten til å oppnå endring, slik for eksempel den aktive 68-generasjonen gjorde, forklarte hun.
