- Det er på ingen måte krise, fortsatte Reitan, men det er liten tvil om at vi er på vei inn i en ny fase, som vil påvirke folks privatøkonomi. Nordmenn har tatt inn over seg de økonomiske utfordringene i Europa og resten av verden, vi bekymrer oss for å måtte bruke sparepengene våre og flere enn 30 prosent av oss frykter høyere rente.
Elin Reitan, forbrukerøkonom Nordea
Påvirkes ikke av utsiktene
På tross av det, er forbruket høyt – og viljen til å pådra seg gjeld er stor. – Folk strekker strikken langt for å kjøpe drømmeboligen, selv om de samtidig er redd for at renten skal øke. Den gode nyheten for dem er jo da at styringsrenten, som nå er på 1,25 prosent, skal fortsette å synke, og være lav i enda noen år til. Men at nordmenn med høy gjeld er sårbare, er det liten tvil om.
Et annet område som ikke påvirkes i nevneverdig grad av dystrere økonomiske utsikter, er medieforbruket. – Jeg tror folk har lett for å hive seg på tilbud om forskjellige former for abonnementer, enten det gjelder streaming eller magasiner. Og så sitter det veldig langt inne å si dem opp igjen. I tillegg er den eldre generasjonen på full fart over på digitale medier – mange av dem er villige til å betale, mente Reitan.
Pengene går til distribusjon
Denne betalingsvilligheten er først og fremst knyttet til distribusjonsleddet, kunne TNS Gallup-rådgiver Salve Nergården Jortveit fortelle da han presenterte rapporten «Husholdningenes medieutgifter». Denne er basert på en undersøkelse som først ble gjennomført i 2011, og viser at norske forbrukere setter av mye penger til medieforbruk. Inkludert utgifter til PC, nettbrett og mobiltelefoner, snakker vi om rundt 35 000 kroner i året pr. husstand, et marked som tilsvarer omkring 78 milliarder kroner årlig.
Salve Nergården Jortveit, TNS Gallup
- Et interessant paradoks når vi analyserer tallene vi har samlet, er at mesteparten av pengene går til distribusjon, ikke til innhold. Størsteparten av de 35 000 finansierer hardware og abonnementer, forutsetningen for å kunne motta innholdet – som altså i stor grad skal være gratis. Dette er en utfordring for alle aktører som produserer kvalitetsinnhold, og som de på sikt er avhengig av å snu for at ikke tilbudet skal bli dårligere.
Rapporten og datafilen, som kan kjøpes fra TNS Gallup, viser at husholdningene bruker mindre penger på fasttelefon, mobiltelefon, papiraviser og nedlastbar musikk, men utgifter til bredbånd, streaming av film og musikk og TV-abonnementer går opp.
Avhengig av rett pris
I en verden der det er utfordrende å få folk til å betale for innhold, er det helt avgjørende å klare å prise innholdet riktig. Det var budskapet til TNS Gallups Cecilie Bollingmo og salgs- og analysedirektør i VG, Morten Wickstrøm.
Cesilie Bollingmo, TNS Gallup
- Lønnsomhet er blant annet knyttet til innovasjon, konkurransefortrinn og pris, sa Bollingmo, da hun presenterte verktøyet TNS Gallup benytter i denne typen analyse, ValueManager. – Spørsmålet vi stiller oss er: Hva skjer hvis vi endrer produktet, lager nye (fare for kannibalisering) eller endrer prisen? Og vi er avhengig av et godt bilde av dagens marked - hva ligger bak kundens kjøp, er de lojale, hvor prissensitive er de – for å kunne simulere fremtidens marked, og konsekvensene av en prisstigning.
- Resultatet av dette arbeidet har vært svært viktig for oss, fortsatte Morten Wickstrøm, som startet med å presentere to grafer; den ene viste hvordan opplaget har falt fra toppen i 2002, da VG solgte 400 000 aviser hver dag – og den andre som beskrev hvordan omsetningen har økt i samme periode.
Morten Wickstrøm, VG
- Forklaringen er i stor grad pris. For fem år siden kostet VG 11 kroner. For hver krone vi kan legge på løssalgsprisen øker vi omsetningen med rundt 40 millioner. I dag koster VG 25 kroner, og prisutviklingen de siste fem årene representerer en økt omsetning for oss på rundt 1 milliard. Faktorer som er bygget inn i analysene vi har gjort i samarbeid med TNS Gallup er blant annet prissensitivitet, prisoppfattelse, konkurranse og lojalitet. Og den økte omsetningen representerer penger vi kan bruke til å utvikle nye produkter, blant annet digitale, og som i realiteten legger grunnlaget for fremtidige inntektsstrømmer, sa VGs Morten Wickstrøm.
