Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Liten nedgang i kraftbransjens omdømme

Kraftnæringens omdømmeskår svekkes med to poeng det siste kvartalet og ligger ved utgangen av 2020 på 54 poeng. Fortsatt lave strømpriser holder bransjens omdømme oppe, men Forbrukerrådets innklaging av (opprinnelig) 29 strømleverandører for ulovlige kraftavtaler kan være med på å forklare nedgangen fra forrige kvartal.

Publisert 12.01.21


Kunder som utsettes for strømbrudd er vesentlig mer kritiske til bransjen, de er mindre fornøyde med eget nettselskap og vesentlig mer kritiske til nivået på nettleien. Hvis kundene i tillegg ikke får informasjonen de mener de trenger under brudd forsterkes den negative holdningen betydelig. Strømbrudd koster dermed bransjen dyrt, ikke bare i direkte kostnader, men også i tapt tilfredshet med nettselskapet og svekket omdømme for bransjen. Bransjen generelt og nettvirksomheten spesielt har dermed mye å tjene på stabile og sikre leveranser, gode beredskapsplaner under brudd, og gode rutiner for informasjon til kundene under brudd. 

De fleste strømkunder er allikevel meget godt fornøyde med nettselskapet sitt. Det gjelder leveringssikkerhet, varslingsrutiner ved brudd og reaksjonsevne ved skade. Riktignok er det til dels store geografiske forskjeller som trolig har sammenheng med hyppighet av strømbrudd. Mens bare 24% av strømkundene i Oslo sier de har vært utsatt for strømbrudd det siste året, ligger andelen på 78% blant de som bor i Innlandet. På landsbasis har 51% av kundene hatt strømbrudd til sin bolig det siste året.

Toleransen for strømbrudd er lav. 24% av strømkundene er ikke villige til å akseptere strømbrudd over en time, og nesten halvparten av strømkundene (48%) forventer strømmen tilbake innen tre timer. De fleste (93%) regner med at alt er tilbake til normalen i løpet av et døgn. Kundenes tilbakemeldinger viser at vi blir stadig mer avhengig av strøm i hverdagen. Smarthus, lading av elbiler, bruk av datamaskiner, mobiltelefoner og elektriske hjelpemidler gjør at strømbrudd i økende grad oppleves som irritasjon for forbrukerne.

19% av husstandene har byttet strømleverandør det siste året. Bytteandelen fordeler seg temmelig likt over hele landet. Derimot synes alder å være en forklaringsvariabel, da aldersgruppen under 45 år bytter hyppigere (28%) enn landsgjennomsnittet. Sammenlignet med bank, forsikring, bredbånd og mobilselskap er det flest som bytter strømleverandør, og de som bytter strømleverandør synes å være mer aktive i markedet enn resten av forbrukerne. 26% av de som har byttet strømleverandør har også byttet bredbåndsselskap. Nesten like mange av strømbytterne (22%) har byttet mobilselskap og/eller forsikringsselskap (22%), og 9% har byttet bankforbindelse i løpet av det siste året.

Strømkunder som bytter leverandør blir generelt sett mer fornøyde med den nye strømleverandøren sin. Leverandørbyttet gir i snitt 15 poeng høyere kundetilfredshet. Det er stort sett de samme kundene som bytter leverandør. Over halvparten av de som nylig har byttet sier de helt sikkert (16%) eller kanskje (39%) vil bytte strømleverandør igjen i løpet av 2021.

62% av husstandene har sikret seg i tilfelle krise - de har et lager med
det viktigste man trenger for å overleve i tilfelle man er uten strøm og vann. Andelen øker fra 55% i 2018, og tyder på at myndighetenes informasjonskampanjer har effekt. I tillegg kan koronaepidemien ha gitt befolkningen en vekker om nødvendigheten av å ha et lager med det viktigste man trenger for å overleve i tilfelle krise.

 

Kantar, 12. januar 2021