Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Klima er fortsatt viktig, men for de fleste er det andre forhold som betyr mer i hverdagen

Torsdag 17. oktober la vi fram hovedpunktene fra årets Klimabarometer på Litteraturhuset i Oslo. Her finner du Eva Fosby Livgard sin presentasjon til nedlasting.

Tilgang på nødvendig helsehjelp, økende vold og kriminalitet og økende sosiale forskjeller som følge av den økonomiske situasjonen landet står i, er for de fleste viktigere enn klimasaken. Samtidig har myndighetene erkjent at det skal godt gjøres å nå landets klimamål innen 2030. Dette gjenspeiles i befolkningens holdninger. Det er få av velgerne som mener politikerne holder sine klimaløfter.

Det er fortsatt aldersgruppen under 30 år som er mest opptatt av klima, og sammen med den eldste delen av befolkingen slutter de sterkere opp om klimatiltak. Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om tiltakene gjøres av hensyn til klima, egen lommebok eller høy alder. Om tiltakene gjøres som følge av pålegg, trang økonomi eller alderdom er imidlertid ikke avgjørende. Det viktigste er at befolkningen reduserer sitt eget fotavtrykk.

Del 1- Eva Fosby Livgard sin presentasjon

Fornybar energiproduksjon bør fortsatt prioriteres

Mer fornybar energiproduksjon er fortsatt hva flest mener regjeringen bør prioritere i Klimaplanen, men andelen som slutter opp om at vi må få mer fart på fornybarsatsingen følger holdningen til vindkraft. Trolig forstår flere at skal det bygges ut mer fornybar energiproduksjon, må man også akseptere flere vindmøller.

Sol- og vannkraft ønskes av flest

Når befolkningen ønsker mer kraftproduksjon er det sol- og vannkraft flest ønsker seg, og kjernekraft rykker gradvis høyere opp på ønskelisten. 53% stiller seg nå positive til kjernekraft som energikilde, men det er ikke like mange (42%) som ønsker kjernekraft velkommen i kommunen der de bor. Folks holdninger er preget av «nimbyisme», den generelle holdningen til de ulike energikildene er langt mer positiv enn når det er spørsmål om utbygging i kommunen der de bor.

Konsekvenser av klimaendringer

Om lag 30% av befolkningen mener de har sett konsekvenser av klimaendringer i sitt nærmiljø. Hva folk opplever er preget av siste års værhendelser. I årets måling er det klar økning i andelen som rapporterer om kraftig regn og flom. Det er også dette i tillegg til flere jordskred flest mener vi vil oppleve mer av i årene framover som følge av klimaendringer. Trolig har mange ekstremværet «Hans» i minnet.

Klimaendringer bekymrer

55% av befolkingen bekymrer seg for mulige konsekvenser av klimaendringer, og omtrent like mange (54%) sier mulige konsekvenser av klimaendringer vil ha betydning for hvor de vil bosette seg. Mange er urolige for at kommunen der de bor ikke har tatt nødvendige grep for å sikre innbyggere og bedrifter mot skader fra ekstreme naturhendelser – kanskje fordi få har tro på at myndighetene har nok ressurser til å ivareta sikkerhet for helse, privat eiendom og infrastruktur ved slike hendelser. Det er overveiende enighet om (55%) at myndighetene gjør for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringene.

Klimasaken er fortsatt viktig

Konklusjonen fra årets måling er at selv om klimasaken ikke står like høyt på prioriteringslisten er klima allikevel viktig, og flere bekymrer seg for framtiden. Riktignok er 47% optimister og har tro på at vi globalt sett vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser, men andelen faller fra 61% i 2020. Til gjengjeld øker andelen pessimister med 10%-poeng i samme tidsrom, og utgjør nå 39% av befolkningen.

Utfordringen vi står overfor er hvordan vi kan vi gjenvinne klimaengasjementet i befolkningen, spesielt blant de unge, og hvordan vi kan få flere med i arbeidet med å redusere eget fotavtrykk.

Del 2- Kommentarer til resultatene fra: 

  • Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær (Ap), Klima- og Miljødepartementet
  • Camilla Edi Hille, politisk rådssekretær (V), Akershus fylkeskommune
  • Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning, Regnskogfondet
  • Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering, If

Del 3 - Politisk debatt ledet av Stig Schjølset

 

Eva Fosby Livgard presenterer funnene fra Klimabarometeret 2024

Eva Fosby Livgard presenterer funnene fra Klimabarometeret 2024

Sigrun Gjerløw Aasland

Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), Klima- og miljødepartementet, kommenterer funnene i rapporten. 

Camilla Edi Hille

Camilla Edi Hille, politisk rådssekretær (V), Akershus fylkeskommune, kommenterer funnene i rapporten

Anders Haug Larsen

Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning, Regnskogfondet, kommenterer funnene i rapporten

Line Gjengedal Ruud

Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering, If, kommenterer funnene i rapporten

Stig Schjølset

Stig Schjølset, daglig leder, ZERO, var debattleder

Paneldebatt

Politisk debatt med stortingspolitikerne, ledet av Stig Schjølset. 
Fra venstre: Marius Arion Nilsen (FrP), Bård Ludvig Thorheim (H), Linda Merkesdal (Ap), Une Bastholm (MDG), Lars Haltbrekken (Sv).

Fullsatt sal

Fullsatt sal på Litteraturhuset