Tilgang på nødvendig helsehjelp, økende vold og kriminalitet og økende sosiale forskjeller som følge av den økonomiske situasjonen landet står i, er for de fleste viktigere enn klimasaken. Samtidig har myndighetene erkjent at det skal godt gjøres å nå landets klimamål innen 2030. Dette gjenspeiles i befolkningens holdninger. Det er få av velgerne som mener politikerne holder sine klimaløfter.
Det er fortsatt aldersgruppen under 30 år som er mest opptatt av klima, og sammen med den eldste delen av befolkingen slutter de sterkere opp om klimatiltak. Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om tiltakene gjøres av hensyn til klima, egen lommebok eller høy alder. Om tiltakene gjøres som følge av pålegg, trang økonomi eller alderdom er imidlertid ikke avgjørende. Det viktigste er at befolkningen reduserer sitt eget fotavtrykk.
Del 1- Eva Fosby Livgard sin presentasjon
Fornybar energiproduksjon bør fortsatt prioriteres
Mer fornybar energiproduksjon er fortsatt hva flest mener regjeringen bør prioritere i Klimaplanen, men andelen som slutter opp om at vi må få mer fart på fornybarsatsingen følger holdningen til vindkraft. Trolig forstår flere at skal det bygges ut mer fornybar energiproduksjon, må man også akseptere flere vindmøller.
Sol- og vannkraft ønskes av flest
Når befolkningen ønsker mer kraftproduksjon er det sol- og vannkraft flest ønsker seg, og kjernekraft rykker gradvis høyere opp på ønskelisten. 53% stiller seg nå positive til kjernekraft som energikilde, men det er ikke like mange (42%) som ønsker kjernekraft velkommen i kommunen der de bor. Folks holdninger er preget av «nimbyisme», den generelle holdningen til de ulike energikildene er langt mer positiv enn når det er spørsmål om utbygging i kommunen der de bor.
Konsekvenser av klimaendringer
Om lag 30% av befolkningen mener de har sett konsekvenser av klimaendringer i sitt nærmiljø. Hva folk opplever er preget av siste års værhendelser. I årets måling er det klar økning i andelen som rapporterer om kraftig regn og flom. Det er også dette i tillegg til flere jordskred flest mener vi vil oppleve mer av i årene framover som følge av klimaendringer. Trolig har mange ekstremværet «Hans» i minnet.
Klimaendringer bekymrer
55% av befolkingen bekymrer seg for mulige konsekvenser av klimaendringer, og omtrent like mange (54%) sier mulige konsekvenser av klimaendringer vil ha betydning for hvor de vil bosette seg. Mange er urolige for at kommunen der de bor ikke har tatt nødvendige grep for å sikre innbyggere og bedrifter mot skader fra ekstreme naturhendelser – kanskje fordi få har tro på at myndighetene har nok ressurser til å ivareta sikkerhet for helse, privat eiendom og infrastruktur ved slike hendelser. Det er overveiende enighet om (55%) at myndighetene gjør for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringene.
Klimasaken er fortsatt viktig
Konklusjonen fra årets måling er at selv om klimasaken ikke står like høyt på prioriteringslisten er klima allikevel viktig, og flere bekymrer seg for framtiden. Riktignok er 47% optimister og har tro på at vi globalt sett vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser, men andelen faller fra 61% i 2020. Til gjengjeld øker andelen pessimister med 10%-poeng i samme tidsrom, og utgjør nå 39% av befolkningen.
Utfordringen vi står overfor er hvordan vi kan vi gjenvinne klimaengasjementet i befolkningen, spesielt blant de unge, og hvordan vi kan få flere med i arbeidet med å redusere eget fotavtrykk.
Del 2- Kommentarer til resultatene fra:
- Sigrun Gjerløw Aasland, statssekretær (Ap), Klima- og Miljødepartementet
- Camilla Edi Hille, politisk rådssekretær (V), Akershus fylkeskommune
- Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning, Regnskogfondet
- Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering, If
Del 3 - Politisk debatt ledet av Stig Schjølset
Eva Fosby Livgard presenterer funnene fra Klimabarometeret 2024
Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), Klima- og miljødepartementet, kommenterer funnene i rapporten.
Camilla Edi Hille, politisk rådssekretær (V), Akershus fylkeskommune, kommenterer funnene i rapporten
Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning, Regnskogfondet, kommenterer funnene i rapporten
Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering, If, kommenterer funnene i rapporten
Stig Schjølset, daglig leder, ZERO, var debattleder
Politisk debatt med stortingspolitikerne, ledet av Stig Schjølset.
Fra venstre: Marius Arion Nilsen (FrP), Bård Ludvig Thorheim (H), Linda Merkesdal (Ap), Une Bastholm (MDG), Lars Haltbrekken (Sv).
Fullsatt sal på Litteraturhuset