Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Klimaendringer topper igjen listen over landets største utfordringer

Oppmerksomheten rundt klima øker, flere rapporterer om klimaendringer i eget nærmiljø, og det er store forventninger til politikerne om at de går foran og viser vei. Sterkere satsning på kollektivtilbudet, legge til rette for utbygging av mer fornybar energiproduksjon og mer fokus på grønn innovasjon, er hva velgerne mener regjeringen først og fremst bør prioritere i klimaarbeidet. Her kan du se sendingen i opptak og laste ned Eva Fosby Livgard sin presentasjon.

Dette er hovedkonklusjonen til avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar da hun tirsdag denne uken presenterte årets Klimabarometer. Målingen har vært gjennomført siden 2009, og følger utviklingen i folks holdninger og atferd i forhold til klima. Presentasjonen og påfølgende debatter, ble streamet live fra Filmens Hus i Oslo.  

- Klimaendringer hadde en liten dipp under korona-utbruddet. Arbeid og sysselsetting og utfordringene i helsetjenesten rykket opp, og skyldes situasjonen landet var inne i med rekordhøy arbeidsledighet og enormt press på helsevesenet, men nå er klimaendringer tilbake på førsteplass, forklarer Livgard. 

Flertallet (53%) av befolkningen er bekymret for hva klimaendringer vil gi av konsekvenser, og sett over tid uttrykker folk økende bekymring for hvor de vil velge å bo. I 2010 svarte 51% at dette ikke var noe de var opptatt av. I dag er det bare 34% som sier det samme. 

Her kan du laste ned Eva Fosby Livgard sin presentasjon

Eva Fosby Livgard
Avdelingsleder Eva Fosby Livgard, Kantar AS

-Det kan skyldes at stadig flere mener de ser klimaendringer i eget nærmiljø. Hva flest (53%) opplever er endring i start og varighet av årstider, høyere temperaturer (50%) eller at det er mindre snø (42%), men hvilke endringer folk observerer er avhengig av hvor de bor. Dette kan være medvirkende årsak til at det legges stort press på politikerne om at de må ta en mer aktiv rolle i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, mener Livgard. 

Selv om forventningspresset er stort får allikevel regjeringen litt bedre tilbakemelding på sitt klimaarbeid nå enn på samme tid i fjor. -Skal man lytte til velgerne, er det sterkere satsning på kollektivtilbudet, legge til rette for utbygging av mer fornybar energiproduksjon og mer fokus på grønn innovasjon, regjeringen først og fremst bør prioritere i klimaarbeidet, sier Livgard. I tillegg er de aller fleste enige i at det er viktig å drive klimaforskning for å få bedre kunnskap om hvordan vi kan forhindre, begrense og tilpasse oss klimaendringene.  

Her kan du se hele sendingen i opptak: 

De fleste har en pragmatisk holdning til klima

Selv om de fleste gir uttrykk for at de det siste året har endret atferd, har om lag halvparten av befolkningen en pragmatisk holdning til klima. De sier at de er opptatt av klimaspørsmål, men tar hensyn til klima kun der det lar seg gjøre.  

Kildesortering, mindre matsvinn og redusert bruk av plast og emballasje, er hva flest har gjort av tiltak det siste året, men også redusert eget forbruk, færre flyreiser og mindre inntak av rødt kjøtt nevnes av mange. I tillegg er majoriteten av befolkningen opptatt av å reise miljøvennlig, både i hverdagen og i ferier.  

Interessant nok viser Klimabarometeret at holdningen til klima er kjønnsbestemt. Kvinner tar et større klimaansvar ved at de er mer bevisst egen atferd, og har gjort flere tiltak det siste året for å redusere sitt eget fotavtrykk. De har redusert eget forbruk, redusert matsvinn, bruker mindre plast og emballasje, har blitt flinkere på kildesortering, spiser mindre rødt kjøtt, og de reiser mer miljøvennlig. Menn leder an når det gjelder energieffektivisering av bolig, bytte til fossilfri bil, kjøp av grønn strøm og CO2-kvoter. I tillegg til at menn i større grad sier at de ikke har gjort noe. 

Også alder er utslagsgivende for holdningen til klima

Klimabarometeret viser at det er aldersgruppen under 30 år som er mest opptatt av klimaendringer, men klimaengasjementet er ikke like stort som på samme tid i fjor.  Årsaken er at de har blitt mer opptatt av økende arbeidsledighet som utfordring for landet vårt. Trolig fordi denne aldersgruppen er hardest rammet av arbeidsledighet under Korona-epidemien. 

Livgard avsluttet sitt innlegg med å understreke at selv om mange erkjenner alvoret i situasjonen er flertallet optimister og har tro på at vi globalt sett vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser, og det er flere med framtidstro i dag enn det var på samme tid i fjor. 

Grønne tiltakspakker

-Det grønne skiftet skal fortsette og må ikke stoppe opp på grunn av denne pandemien, kommenterte statssekretær Tony Tiller (H), Olje- og energidepartementet etter fremleggelsen av Klimabarometeret. 

Tony Tiller statsråd ole- og energidepartementet
Statsråd Tony Tiller (H), Olje- og Energidepartementet

-Umiddelbart la jeg merke til, og det synes jeg er gledelig, at folk ønsker økt satsning på kollektivtransport, mer fornybar energi og mer grønn innovasjon. Det er områder som regjeringen virkelig har løftet og satset på de siste årene, sa Tiller.   

Selv om vi nå har veldig spesielle tider, er det veldig viktig for regjeringen at det grønne skiftet fortsetter. Krisepakkene vi legger frem har et grønt preg. Vi har en stolt historie med fornybar energi, og nå satser vi på hydrogen, havvind, og ikke minst grønn innovasjon hvor CO2 håndtering står sentralt, sa statssekretær Tony Tiller fra Høyre.  

Hvordan sikre grønn omstilling under og etter pandemien

Kantar har invitert seks partnere med seg i årets Klimabarometer; Vy, Forskningsrådet, Statkraft, Statsbygg, Equinor og Asker kommune. Disse var med under framleggingen av årets resultater for å komme med sine bud på hvordan vi kan bruke den økonomiske gjenoppbyggingen etter korona-pandemien til å sikre en grønn omstilling av samfunnet. 

Forskningsrådet

-Vi må få opp farten. Håndteringen av situasjonen med korona og klima er begge tidskritisk og løses ved teknologi og handlingsendring. Det er interessant å se nå i denne koronapandemien hvor høy tillit folk har til forskning, sa Fridtjof Unander, områdedirektør for bærekraft og grønt skifte i Forskningsrådet. Han mente vi måtte se på dette arbeidet som, i mangel på et dekkende norsk ord, en «mission».  

Vy

-Vi synes det er viktig og bra at befolkningen ønsker satsing på kollektivtransport, uttalte Gro Bakstad, konserndirektør i Vy. -Nær 60% ønsker å reise kollektivt på jobb og ferie, og alle vil gjøre mer av det. Dette heier vi på. Det ønskes at det offentlige satser mer på dette, men vi har et vedlikeholdsetterslep som må løses. Bakstad understreket også viktigheten av å kunne tilby punktlighet for at kollektivtransport skal være et alternativ for folk. 

Asker kommune

-Vi kan frykte at historiebøkene vil si at korona var en hendelse som først og fremst førte til tap av tid mer enn penger. Det handler om å levere på FNs bærekraftsmål. Min påstand er at det er kun en demokratisk og bærekraftig markedsøkonomi med riktig prising av utslipp som kan levere resultatene vi trenger, sa Lene Conradi, ordfører Asker kommune.  

Statkraft

-Statkraft er Europas største fornybarprodusent. Vi ser at fornybar energi er i ferd med å bli den billigste energiløsningen. Fornybare energikilder har klart seg veldig godt gjennom krisen, og er i ferd med å ta seg ytterligere opp. Denne markedsutviklingen støttes av politisk utvikling. EU har satt seg ambisiøse klimamål der tempoet holdes oppe med Green Deal. Derfor er det gledelig at Klimabarometeret viser at fornybar energi støttes så mye. Det må vi ta vare på, uttalte Julie Wedege, Vice President for politikk, eierskap og klima i Statkraft.  

Statsbygg

- Byggenæringen kan være en viktig drivkraft for at Norge skal nå klimamålene sine. Statsbygg setter krav til klimafotavtrykk. Derfor er det interessant å høre hva folk i Norge tenker om forskjellige klimatiltak. Gjenbruk av bygg fremfor å bygge nytt har stor oppslutning og er veldig viktig. 88% av de spurte synes solceller på bygg er bra for å redusere klimagass. Dette vil gi veldig viktige bidrag til en grønn omstilling av samfunnet, sa Anders Fylling, direktør for faglig ressurssenter i Statsbygg. 

Partnerpanelet
Paneldebatt med partnerne. Fra venstre bak: Gro Bakstad, Vy, Julie Wedege, Statkraft. Fra venstre foran: Fridtjof Unander, Forskningsrådet, Lene Conradi, Asker kommune, Anders Fylling, Statsbygg 

Hvorfor de unge spiser mest rødt kjøtt

Det er viktig å lytte til hvordan ungdommen mener klimautfordringene bør løses, og Kantar inviterte lederne i ungdomspartiene til å gi sine kommentarer til resultatene i årets Klimabarometer. Unge Høyre, Unge Venstre, AUF, Rød Ungdom, Sosialistisk ungdom, Fremskrittspartiets ungdom og Grønn ungdom var representert med sine ledere. Også her ble debatten kyndig ledet av Aslak Bonde. 

Aslak Bonde
Debattleder Aslak Bonde.

Jobbsatsing og klimasatsing

Det var stor enighet mellom debattantene om viktigheten og nytten av klimabarometeretFor panelet var det ingen motsetning mellom jobbskaping under pandemien og det å ha en klimasatsing, dette er for dem to sider av samme sak.  

-Men med den politikken som drives i dag, er vi på vei mot en tre graders temperaturøkning globalt, sa Hansmark fra Unge Venstre. – Dette barometeret viser at det er større vilje til handling i befolkningen enn hos politikerne, mente Unge Venstre-lederen.  

Synnøve Kronen Snyen, leder i Sosialistisk Ungdom, påpekte at klimakrisen er menneskeskapt, og mennesket må løse den.  
-Vi vet hva som må til for løse krisa. Men vi mangler politisk handling og handlekraft, sa Snyen.   
 
AUF-leder Astrid Hoem fulgte opp med at: -Vi har ni år på oss til å løse klimautfordringene, mens Alberte Bekhus, leder i Rød Ungdom påpekte det interessante i at en så stor del av befolkningen er pragmatikere. -Det viser at staten må legge til rette for klimavennlige valg, mente hun.

Også Frp var var opptatt av pragmatikerneog ser det som viktig at mange er pragmatikere. -Vi må kutte i utslipp samtidig som vi skaper arbeidsplasser og gir trygg helse, mente Andreas Brännström, Formann Fremskrittspartiets ungdom.

Unge Høyres Håkon Snortheim roste rapporten og hva den forteller om hva befolkningen faktisk mener om klimautfordringeneog understreket at: - Vi må fortsette med jernbanesatsingen, samt karbonfangst og lagring 

FpU fulgte opp med at: -Vi kan ikke bare tenke klimaløsninger, vi må også få folk med oss. Olje og gassnæringen må skape nye arbeidsplasser i nye næringer. Hver gang oljeprisen går ned, går hele økonomien ned, det viser at vi er oljedopet, sa Andreas Brännström.

Ungdomspolitikerpanelet
Paneldebatt med ungdomspartiledere. Bak fra venstre: Håkon Snortheim (UH), Astrid Hoem (AUF), Hulda Holtvedt (Grønn Ungdom), Synnøve Kronen Snyen (SU). 
Foran fra venstre: Sondre Hansmark (UV),  Alberte T. Bekkhus (Rød ungdom) og Andreas Brännström (FpU). 


Rødt kjøtt eller vegetarpølse

Temperatur i diskusjonene ble det da ordstyrer Aslak Bonde spurte Grønn Ungdom om man redder verden ved å endre atferd selv.  
-Vi har alle et ansvar, og politikerne har mest ansvar for å tilrettelegge for klimatiltak, sa Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. -Men for å ta det med kjøtt. I Klimabarometeret kommer det frem at unge har kuttet mest i forbruket av rødt kjøtt, men fortsatt spiser mest rødt kjøtt av alle. Dette kan ha med inntekt å gjøre. I dag kan du få en kjøttpølse til en tredjedel av hva en vegetarpølse koster, det er en alvorlig feilprising, mente Holtvedt i Grønn ungdom.   

De unges utfordringer

Mot slutten av debatten forklarte Astrid Hoem hvorfor det kan være forskjell på ord og handling i den yngste aldersgruppen. -I tillegg til en klimakrise har vi unge en ulikhetskrise og en boligkriseVi kommer ikke inn på utdanninger, vi får ikke jobb, vi mister jobben først, og vi får elendig pensjon. Og så forventes vi å ofre mest for klimaet!  Vi må vi få på plass en helt ny generasjonskontrakt der vi gir unge nye muligheter og ikke dårligere muligheter enn foreldregenerasjonen, sa Astrid Hoem, leder i AUF.


Fakta om Klimabarometeret: 

  • Gjennomført på GallupPanelet som web-intervju. 
  • 2085 personer har besvart undersøkelsen.  
  • Resultatene er representative for befolkningen over 18 år i henhold til kjønn, alder og geografi. 
  • Ansvarlig i Kantar er Eva Fosby Livgard.