Klima er fortsatt viktig, men andre utfordringer rykker opp og oppfattes som enda viktigere
Pandemi og krigen i Ukraina setter sitt preg på årets resultater. Klima er ikke like viktig for befolkningen som tidligere. Oppgavene i helsetjenesten og økende sosiale forskjeller er viktigere.
Eva Fosby Livgard presenterer Klimabarometeret 2022 på Litteraturhuset i Oslo.
38% av befolkningen ser «klima» som en av de tre største utfordringene for landet vårt, en nedgang fra 46% i fjor. Når færre peker på «klima» skyldes det økende bekymring for hvilke konsekvenser den internasjonale økonomien vil få for landet vårt, og flere er urolige for forsvarssituasjonen vår. Dette er områder som folk flest har lagt liten vekt på tidligere år, men som har fått økende oppmerksomhet etter at krigen i Ukraina brøt ut. Det er også flere som mener situasjonen i helsetjenesten er blant de største utfordringene vi står overfor, noe som trolig skyldes pandemien. Erfaringer fra Covid-19 kan også være med å forklare at 30% mener det er helse og omsorg som må prioriteres i statsbudsjettet, det er ikke mer enn 16% som mener det er klima og miljø.
Her kan du se opptak av sendingen:
Mange er allikevel kritiske til regjeringens klimaarbeid. Over halvparten av befolkningen mener myndighetene gjør for lite for at vi skal å tilpasse oss klimaendringer, og nesten like mange mener politikerne gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser her i Norge. Samtidig er det færre som ser Norge som foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål. Det er liten tvil om at velgerne forventer at politikerne går foran og viser vei, men det er ytterst få som mener regjeringen lykkes i dette arbeidet.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Ragnhild Sjoner Syrstad, kommenterer funnene i undersøkelsen.
Sterkere satsning på fornybar energi er hva flest mener må prioriteres i regjeringens klimaplan. Kraftkrisen som har rammet oss dette året kan være årsak til at dette vurderes som viktigere enn andre tiltak i Klimaplanen. Over 40% av forbrukerne har som følge av høye energikostnader måttet vise nøysomhet eller har hatt problemer med å gjøre opp for seg, og de unge rammes hardest. Høye priser som følge av knapphet på energi kan også være årsak til at over 40% nå stiller seg positive til atomkraft. Det er en kraftig økning fra 2009 da under 10% av befolkningen stilte seg positive til kjernekraft.
Årets måling viser også at stadig flere stiller seg positive til olje som energikilde, og 57% mener Norge bør fortsette å lete etter olje og gass. Det er den høyeste andelen som har vært målt i Klimabarometeret. Samtidig viser tallene at færre er villige til å ofre arbeidsplasser for at oljeindustrien skal gå fra å produsere olje og gass til å produsere mer fornybar energi. Befolkningens svar kan tyde på at mange mener at fortsatt satsning på olje og gass må gå parallelt med sterkere satsing på fornybar energi.
Våre partnerne kommenterer undersøkelsen:
Øverst til venstre: Annette Lindahl Raakil (Sp), fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune
Nederst til venstre: Marius Holm, konserndirektør for Kommunikasjons og samfunnskontakt, Vy
Nederst til høyre: Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk, NELFO
Øverst til høyre: Aslak Bonde som loset oss gjennom programmet og ledet den politiske debatten til slutt.
Det kan i mange tilfeller være vanskelig å forstå om forbrukerne handler av hensyn til klima eller ut fra egen lommebok. Mindre matsvinn, redusert strømforbruk, gjenbruk og redusert personlig forbruk er blant de tiltakene mange har gjort for å begrense eget fotavtrykk. Pris er også utslagsgivende for at forbrukerne skal velge flere klimavennlige produkter. I tillegg viser forbrukernes svar at økonomisk vinning er viktigste motivasjon for å gjennomføre energitiltak i egen bolig. Støtteordninger, fradrag på skatten, høy strømpris og verdiøkning på boligen utpeker seg som sentrale årsaker for å iverksette denne type tiltak.
Politisk debatt ledet av Aslak Bonde:
Fra venstre: Simen Velle (FpU), Rasmus Hansson (MDG), Sveinung Rotevatn (V), Mani Hussaini (AP), Lars Haltbrekken (SV), Nikolai Astrup (H), Aslak Bonde
Årets resultater peker i retning av at klima taper for de nære ting. Vi er i en periode der mange opplever svekket kjøpekraft som følge av raskt økende boligrente og skyhøye energipriser, vi har en spent politisk situasjon internasjonalt, og vi har nylig lagt bak oss en pandemi som har vist hvor sårbar helsetjenesten er. Dette gjør noe med oss, andre forhold blir viktigere enn klima, som oppgavene i helsetjenesten og økende sosiale forskjeller mellom folk.
