Dersom det var valg i dag ville Høyre fått en oppslutning på 19,1 prosent, en tilbakegang på 2,0 fra forrige måling i starten av november. Det ville bare gitt partiet 34 representanter på Stortinget, hele 11 færre enn de har i dag. Regjeringspartner Fremskrittspartiet øker 0,6 til 9,8 prosent som er den høyeste oppslutningen Kantar har målt for partiet siden mai. Både Kristelig Folkeparti og Venstre er over sperregrensen på den ferske. Det er første gang siden juni 2018 at begge partiene er over 4,0 som gjør at de får være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.
For KrFs del er det første gang siden rett etter at de gikk inn i regjering i februar at de klarer sperregrensen, mens det for Venstres del sist skjedde i juli. KrF får 4,1 prosent (+ 1,0) og bakgrunnstallene viser at det er flere tidligere KrF-velgere som nå vender tilbake til partiet. Fortsatt sitter hver sjette velger på gjerdet, og KrF mister flest tidligere velgere til Arbeiderpartiet og Høyre. Venstre får 4,4 (+ 1,0). Bakgrunnstallene viser også for Venstre noe høyere mobilisering av tidligere velgere, samtidig som de denne gang henter flere unge.
Etter sammenhengende vekst siden juni til rekordoppslutning på 19,5 i november, går Senterpartiet tilbake 1,9 prosentpoeng til 17,6 i desember.
Arbeiderpartiet går tilbake 0,7 til 21,9. Det er den laveste oppslutningen partiet har hatt siden januar 2018.
Etter en tilbakegang på hele 3,3 prosentpoeng i november går SV igjen frem med 2,3 til 7,9. Samtidig går Rødt tilbake 1,6 til 5,0, mens MDG får 6,1 (- 0,8).
Andre partier og lister får 4,2 (+ 2,1). I denne gruppen er Pensjonistpartiet størst med hele 2,0, mens Liberalistene får 0,7, De Kristne 0,7, FNB og bomlistene får samlet 0,4, Demokratene 0,3 og Alliansen 0,2.
Om målingen
Målingen er laget av Kantar for TV 2 i tidsrommet 25. - 29. november. Tallene er sammenlignet med forrige måling i november.
974 personer er intervjuet 81,5 prosent oppga preferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 - 2,8 prosentpoeng.
Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2017.
Endringene vurderes i forhold til velgermobilisering, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.
