For en fullsatt sal på Litteraturhuset fortalte Aarland at dette var niende gang den omfattende undersøkelsen ble presentert. - I løpet av de 9 gangene vi har gjennomført klimabarometeret, har nordmenns oppfatning av klimautfordringenes viktighet variert. Årsakene til det handler først og fremst om fokus og kontekst.
- Høyt fokus på klima i mediene fører til sterkt fokus i befolkningen. Samtidig ser vi at andre store utfordringer og andre saker gjerne fortrenger klimautfordringene fra dagsordenen og fører til at befolkningen opplever denne saken som relativt sett mindre viktig. Så vet vi også at synlige og følbare konsekvenser av klimautfordringene, som for eksempel ekstremvær, fører til at folk blir mer opptatt av klima, forklarte Stein Aarland.
Folk vil bidra selv
- Konkurransen er hard, fortsatte avdelingsdirektør og ansvarlig for undersøkelsen i TNS Gallup, Eva Fosby Livgard. – I perioden da undersøkelsen ble gjennomført hadde mediene stort fokus på arbeidsledighet, innvandring og flyktningsituasjonen. Dette preger naturlig nok rangeringen. Men det er liten tvil om at klimautfordringene står høyt på folks prioriteringsliste, selv om de både venner seg til ekstremvær og blir påvirket av situasjonen der de bor.
Eva Fosby Livgard presenterer TNS Klimabarometer 2016 på Litteraturhuset.
- 43 prosent mener vi gjør for lite, fortsatte Fosby Livgard. – Regjeringen får terningkast tre og 65 prosent ønsker en større satsing på fornybar energi. Folk vil se mer av vannkraft, solenergi og elektrisitet produsert med vind – og de er negative til ytterligere skattlegging av vannkraften.
Engasjementet kommer til syne, også på hjemmebane, der 2 av 3 er opptatt av hvordan de kan bidra. - Folk kildesorterer, senker temperaturen inne, de reduserer forbruket sitt, spiser mindre kjøtt eller mer økologisk og kjører kollektivt. Det vil si, hvis de ikke kjører utslippsfri eller utslippsgjerrig bil. Over 60 prosent av de spurte kunne tenke seg å vurdere elbil eller en hybrid neste gang de skal kjøpe ny bil. Man har grunnlag for å hevde at det ikke lenger er et offer å kjøre batteridrevet kjøretøy, sa Fosby Livgard.
En fleksibel energiform
Etter presentasjonen, fikk næringen og interesseorganisasjonene selv komme til ordet. I år besto kommentatorene av Oluf Ulseth, Energi Norge, Kristian Pladsen, Statnett, Nils Kristian Nakstad, Enova, Fridtjof Unander, NFR, Tor Stranskog, Nelfo og Hilde Bakken, Statkraft.
Både Nils Kristian Nakstad fra Enova og Fridtjof Unander fra Norges Forskningsråd var glad for støtten til forskning på nye, rene energikilder som kom tydelig frem i TNS Klimabarometer 2016. Nakstad understreket at den fremtidige verdiskapningen i Norge må kombineres med et lavutslippssamfunn. Og sammen med NFR og Innovasjon Norge har Enova fått på plass PILOT-E-programmet, en «fasttrack»-løsning for miljøer og aktører som har lykkes tidligere og som har et internasjonalt perspektiv. Første sektor ut er maritime næringer.
– PILOT-E er en fremoverlent og fleksibel ordning som skal gi støtte gjennom hele innovasjonsløpet, fortsatte Fridtjof Unander fra Norges Forskningsråd. Og når vi starter med maritime næringer, er det blant annet for å utforske potensialet for teknologioverføring til andre områder.
Flere av de som kommenterte trakk frem viktige forutsetninger for å lykkes med fornybar energi i fremtiden. Stikkordene var fleksibilitet, digitalisering og internasjonalt fokus. – Det finnes knapt noen mer fleksibel energiform enn vannkraft, mente konserndirektør i Statkraft, Hilde Bakken. – Et godt eksempel er Kobbelv vannkraftverk i Nordland, som det tar 3 år å fylle helt opp, men bare 3 måneder å tømme for vann – som blir til strøm.
Samarbeid og økte utslipp
Den påfølgende partidebatten med deltagere fra Stortingets Energi- og miljøkomité var i seg selv et barometer og pekepinn på tilstanden i det politiske Norge. Der regjeringspartiet Høyre sammen med samarbeidspartiene, var opptatt av at det som blir gjort ikke når frem i debatten eller media, mente opposisjonen at målene som er satt, for eksempel i avtalen fra Paris, ikke er oppnåelige hvis ikke de norske miljøtiltakene blir adskillig mer ambisiøse.
Panelet (fra venstre): Rigmor Andersen-Eide (Kr.F.), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Ola Elvestuen (V), Odd Henriksen (H) og Terje Aasland (Ap). Rasmus Hansson, MDG, hadde løpt av gårde før tiden for å spørre finansminister Siv Jensen i spørretimen om hvor lenge hun planlegger å subsidiere norsk oljeindustri.
- I Norge har vi ikke tatt inn over oss at vi må kutte enormt hvis vi skal klare å halvere CO2-utslippene, hevdet Heikki Eidsvoll Holmås fra SV. Det mest åpenbare eksemplet på dette er jo at utslippene øker, i stedet for å minke, slik de gjorde i perioden mellom 2007 og 2015. Og diskusjonen om hvor raskt vi skal gå frem, om målet skal være 2025 eller 2030 er også av relativt teoretisk interesse. Det er jo hva som har skjedd frem til 2020 som virkelig betyr noe og som vil gi effekt frem mot målstreken, mente SV-representanten.
Rasmus Hansson fra MDG var enig, og spådde at lite kom til å forandre seg så lenge Regjeringen fortsetter å satse på olje og bygge motorveier.
Ordstyrer var Ruth Astrid Sæther.
- Vi ser en ny dynamikk på Stortinget som gir muligheter, mente Venstres Ola Elvestuen, som tross kritikk også fikk ros fra både SV og Arbeiderpartiet for at de klarer å løfte miljøambisjonene noe. – Utfordringen er å unngå enkeltvedtak fra enkeltpartier, og å få til et samarbeid som gir resultater, sa Elvestuen, som trakk frem elektrifiseringen av Utsira som et eksempel på et viktig vedtak. Fremover ønsket han seg flere ambisiøse mål, og pekte på elektrifisering av skipsfarten, fleksible energisystemer og målet om bare nullutslippsnybiler i 2025 som utfordringer som krever samarbeid for å løses.
