Utfordringene helsetjenesten står overfor ansees som viktigere enn både landets økonomiske situasjon og økende sosiale forskjeller mellom folk. Tilliten til at vi vil få de helsetjenestene vi behøver som eldre fortsetter å falle, og har ikke vært målt lavere i perioden fra 2016 og fram til i dag.
Eva Fosby Livgard, Kantar, presenterte Helspolitisk barometer 2024 på Cinemateket 18.04.24.
De aller fleste er allikevel godt fornøyde etter å ha vært i kontakt med helsetjenesten og sier de har gode erfaringer med hjelpen de fikk, men mange opplever lang ventetid for å komme til behandling. Personer med psykiske helseutfordringer sier at de rett og slett har unnlatt å ta kontakt med helsetjenesten fordi ventetiden hos psykolog er lang, eller at fastlegen ikke har henvist videre til psykolog av samme årsak.
27% av befolkningen har i løpet av det siste året vært i en situasjon der de selv eller noen de er pårørende til ikke har fått nødvendig helsehjelp. For 20% av dem var situasjonen livstruende. Begrenset kapasitet i helsetjenesten er den viktigste årsaken, men også manglende kompetansen hos helsepersonellet var årsak for at de ikke fikk den hjelpen de behøvde.
Her kan du se opptaket fra gårsdagens Helsepolitisk barometer 2024:
Få har tro på at situasjonen vil bli bedre i framtiden. Bemanningssituasjonen går som en rød tråd gjennom denne rapporten. Flertallet av befolkningen mener vi i framtiden vil bli møtt av et helsevesen med dårligere kapasitet enn i dag. 90% mener mangelen på sykepleier går ut over pasientsikkerheten i mange kommuner, og andelen har ikke vært målt høyere i barometeret.
Resultatene preges av en partipolitisk høyre – venstreakse, og en geografisk nord – syd dimensjon. Befolkningen lengst nord i landet utpeker seg ved å være mer enn andre bekymret for dagens situasjon i helsetjenesten og utviklingen framover.
Den politiske dimensjonen viser at velgere på høyresiden er mer åpne for benytte private helsetjenester, og de er mer betalingsvillige for å få den hjelpen de trenger. Velgere på venstresiden er prinsipielt uenige i at det skal være behov for et privat helsetjenestetilbud. De ser det som en offentlig oppgave å forhindre et todelt helsevesen der man kan kjøpe seg fram i køen, noe de mener vil forsterke klasseskillene.
Men også velgere på venstresiden står i kø og venter på behandling. Årets resultater viser overveiende støtte, også blant velgere lengst ut på venstresiden, for sterkere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste for å kunne møte framtidens utfordringer med å sikre god og kostnadseffektiv helsehjelp til befolkningen.
Det er også lyspunkter i årets måling. Fastlegetilbudet synes å være i bedring. Selv om mange fortsatt opplever lang ventetid hos fastlegen, er det allikevel flere som sier seg fornøyde med tilbudet på stedet der de bor. I følge regjeringen ble det i løpet av 2023 rekruttert 237 nye fastleger, over sju ganger så mange som i 2021, og for første gang på mange år går antall nordmenn uten fastlege ned. Årets Helsepolitiske barometer viser at rekrutteringsarbeidet begynner å vise resultater.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) kommenterte funnene i rapporten.
Wenche Halsen, leder Senteret for et aldersvennlig Norge
Tina Alvær, daglig leder Optikerbransjen
Poltikerpanelet, fra venstre: Tone Wilhelmsen Trøen, Leder for Helse- og Omsorgskomiteen og Stortingsrepresentant (Høyre), Even Røed, Stortingsrepresentant (Ap), Marian Hussein, Stortingsrepresentant (SV) og Bård Hokksrud, Stortingsrepresentant (FrP).
Karita Bekkemellem, administrerende direktør NHO Geneo & Anita Tunold, administrerende direktør Aleris i paneldebatt med politikerene.
Urd Pedersen, daglig leder If Vertikal Helse & Håkon Kongsrud Skard, president Psykologforeningen i paneldebatt med politikerene.
Athar Ali Tajik, medisinsk rådgiver MSD Norge & Birgitte Lloyd, leder Norges Farmaceutiske Forening i paneldebatt med politikerene.
Anita Vatland, daglig leder Pårørendealliansen & Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund i paneldebatt med politikerene.
Det var fullsatt sal på Cinemateket.
