Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Folk flest mener helse og omsorg er den største utfordringen

Ikke siden 2014 har det norske folk vært så opptatt av, og bekymret for, helsevesenet og det offentliges evne til å levere de tjenestene vi trenger i fremtiden. For 52 prosent av velgerne vil helsepolitikken være avgjørende for hvem de stemmer på ved høstens kommunevalg.

Det fortalte avdelingsdirektør i Kantar, Eva Losby Livgard, under presentasjonen av Helsepolitisk barometer 2019 på Filmens Hus denne uken.

Helsepolitisk barometer er en uavhengig og syndikert undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger til helsespørsmål. Årets utgave er den fjerde i rekken og baserer seg på 2090 representative intervjuer gjennomført i januar i år. Barometeret gjennomføres i samarbeid med en rekke sentrale aktører innen helse- og omsorgssektoren.

Se og hør Eva Fosby Livgard sin presentasjon av Helsepolitisk barometer 2019 her:

Unge og eldre er enige

– Dette er fjerde gangen vi gjennomfører Helsepolitisk barometer, noe som gir en spennende historikk og en ekstra dimensjon til årets resultater, sa Fosby Livgard. – Og hvert år har helse og omsorg blitt scoret blant de tre viktigste utfordringene Norge står ovenfor.

Viktigste utfordringer i Norge

– De siste årene, og særlig i 2016, har innvandring og integrering tatt mye av oppmerksomheten i den offentlige debatten. Når denne stilner noe av, virker det som om nordmenn fokuserer mer på egen helse og velvelferd – og blir bekymret. De tar innover seg at vi blir flere og at vi lever lenger, at oljen ikke varer evig og at det på sikt blir færre yrkesaktive nordmenn.

– Resultatet er at 44 prosent av de spurte i år mener helse er den største utfordringen vi står ovenfor, opp fra 36 prosent i fjor og 26 prosent i 2016. Og de yngre generasjonene følger etter. I 2016 ble helse ranket som nummer 5 av 21 prosent av de spurte under 30 år. I årets barometer er tallet 37 prosent, noe som plasserer helse på andre plass.

Presentasjonen av Helsepolitisk Barometer 2019 kan lastes ned her (pdf).

Bekymret for fremtiden

– Samtidig med at oppmerksomheten om denne utfordringen øker, er den norske befolkningen mer bekymret enn før for om helsevesenet klarer å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. De gir dagens regjering terningkast 3,2 og så mange som 27 % ruller en ener eller toer, fortalte Fosby Livgard.

Eva Fosby Livgard
Eva Fosby Livgard presenterte resultatene fra Helsepolitisk barometer 2019 på Filmens Hus denne uken.


– I den sammenhengen er det verdt å merke seg at av de som faktisk har vært i kontakt med helsevesenet det siste året, som pårørende eller pasient, sier 74 prosent at de er godt fornøyd eller svært godt fornøyd med erfaringen de har gjort seg.

Samtidig som 38 prosent av de spurte er villige til å betale mer for helsetjenestene selv, mener 62 prosent at vi allerede har et todelt helsevesen, der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. 78 prosent mener dette er negativt, og 64 prosent mener dette gjør at forskjellen mellom folk øker.

Gode ideer til den neste nasjonale helseplanen

– Tiden flyr, innledet statssekretær Anne Grethe Erlandsen fra Helse- og omsorgsdepartementet som kommenterte funnene i Helsepolitisk barometer på vegne av regjeringen. Hun benyttet anledningen til å takke Kantar for kartleggingen og beslutningsgrunnlaget som barometeret representerer.

– Det er først og fremst gledelig at de som har eller har hatt kontakt med helsevesenet også er de som er mest fornøyde. Det forteller oss at kvaliteten i tjenestene som blir levert, er gode. Så synes jeg selvfølgelig også det er oppløftende at folk ikke er så opptatt av hvem det er som leverer tjenestene. Valgfrihet, for eksempel i eldreomsorgen, er en viktig prinsippsak for denne regjeringen. Og jeg vet selv hvor viktig det er å kunne velge en annen helseleverandør, for eksempel når en av foreldrene dine er på sykehjem og du ikke tør ta sjansen på å klage, fordi det ikke finnes noen alternativer.

Anne Grethe Erlandsen
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen fra Helse- og omsorgsdepartementet kommenterte også i år tallene på vegne av regjeringen.

– Vi lever lenge og vi er lykkelige – selv om det nettopp ble fastslått at finnene er en anelse lykkeligere enn oss. Tidligere var det folkehelse som var den drivende faktoren for økt levealder, men nå ser vi at utviklingen innen medisin og medisinsk teknologi går så raskt og er så omveltende, at det synes i tallene. Men medisiner og teknologi koster, og vi er fortsatt nødt til å evne å prioritere i fremtiden, for å sikre et like godt tilbud til alle.

– Vi har også startet arbeidet med ny Nasjonal helse- og sykehusplan. Det betyr at jeg reiser rundt og samler gode ideer og poenger til denne stortingsmeldingen – og i dag er det nok av poenger å få med seg tilbake til departementet, fra Helsepolitisk barometer og fra presentasjonene fra samarbeidspartnerne, som alle er viktige bidragsytere i Helse- og omsorgssektoren.

Samarbeidspartnerne kommenterte

Helsepolitisk barometer 2019 er gjennomført i samarbeid med en rekke organisasjoner og aktører som alle kommenterte funnene i løpet av presentasjonen på Filmens Hus.

Alle partnere
Øverst, fra venstre: Tor Levin Hofgaard, president, Psykologforeningen, Morten Buan, forbundsleder, HLF Hørselshemmedes landsforbund og Anne Cecilie Kaltenborn, adm. Dir. NHO Service og handel. Midten fra venstre: Ola Lillenes, informasjonssjef, NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Per T. Lund, administrerende direktør, Apotekforeningen, Fred Hatlebrekke, forbundsleder, Norsk Fysioterapeutforbund og Per Kristian Knudsen, daglig leder, Synsinformasjon. Nederst fra venstre: Ann Kristin Vie, fagdirektør offentlige tjenester og helse, Forbrukerrådet, Marit Hermansen, president, Den norske Legeforening og Eli Gunhild By, forbundsleder, Sykepleierforbundet.

Hører på innspill

– Politikk er helse i stort, mente Kjersti Toppe fra Senterpartiet og formulerte en mening som blant annet Sveinung Stensland fra Høyre raskt kunne slutte seg til; det blir for smalt å snakke om folkehelse utelukkende med fokus på Helse- og omsorgsdepartementet – her må alle departementer og resten av sektoren på banen.

Paneldebatten

Debatten, fra venstre debattleder Aslak Bonde, Ingvild Kjerkol (AP), Kjersti Toppe (Sp), Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Sveinung Stensland (H) og Kari Kjønnaas Kjos (FrP).

At folk flest mener det må brukes mer penger på helse, var heller ingen overraskelse for de fremmøte helsepolitikerne. Mens særlig Kjerkol og Toppe var skeptiske til de private aktørene, var høyresiden opptatt av at debatten raskt ble ensidig og negativ når dette temaet kom på banen. – Valgfrihet gir også en stabilitet og en kontinuitet som er viktig for mange syke som er i en sårbar situasjon. Mangfold er bra, men det kan ikke bety at det kommer en ny hjemmehjelp hver uke, mente Stensland.

Spørsmål fra salen
Publikum deltok i debatten med spørsmål fra salen.

Helsebarometeret er ikke bare mer enn 100 sider data om og innsikt i nordmenns holdninger om helse, det er også en måte organisasjon og aktører i helse- og omsorgssektoren kan nå frem og bli hørt på. Og den siste delen av debatten illustrerte godt at politikerne hører på innspill, bokstavelig talt. For i 2020 er vi rundt 1 million hørselshemmede i Norge – en tilstand som får konsekvenser på en rekke livsområder. Et av kravene fra barometerpartneren Hørselshemmedes landsforbund, har vært en nasjonal screening av nordmenn over 60 år. Og panelet, på tvers av partigrenser, la kanskje opp til en liten politisk seier for organisasjonen da de alle var enige om at temaet var viktig, og at screening kunne være en god idé.