Partiene som peker på Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister får samlet 100 mandater.
Både Kristelig Folkeparti og Venstre faller under sperregrensen på målingen. Aller mest alvorlig er situasjonen for Venstre som får 2,8 prosent (- 0,4). Ikke siden januar har Kantar TNS målt Venstre over sperregrensen på fire prosent, som må til for å være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene. For andre måned på rad er også Kristelig Folkeparti under sperregrensen med 3,7 prosent (- 0,2). Bare to av årets fem første måneder i år er KrF målt over sperregrensen på fire prosent.
Høyre får en oppslutning på 23,6 prosent (- 0,6), mens regjeringspartner Fremskrittspartiet får 11,6 (- 0,5). Samlet ville de to regjeringspartiene fått 66 mandater og vært langt unna de 85 som trengs for å få flertall, med begge støttepartiene under sperregrensa. Men bakgrunnstallene viser at de borgerlige partiene har flere tidligere velgere som sitter på gjerdet enn partiene på venstresiden.
Etter en solid nedtur på 3,6 prosent i april går Arbeiderpartiet frem igjen med 4,2 til 33,1 prosent i mai.
Etter fem måneders sammenhengende vekst går Senterpartiet tilbake med 0,8 til 15,0 prosent. Bakgrunnstallene viser at partiet er fullmobilisert.
SV går også tilbake med 0,3 til 4,4, mens De Grønne får 2,1 (- 1,0), Rødt 1,7 som i mai og andre partier og lister 1,6 (- 0,3). I denne gruppen finner vi denne gang respondenter som svarer Kyspartiet, Penjonistpartiet, Liberalistene, Piratpartiet, De Kristne og Helsepartiet.
Om målingen
Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 973 personer med stemmerett i tidsrommet 3. - 9. mai. 75,3 prosent oppgir preferanse, det er 3,1 prosentpoeng lavere enn i april. Feilmarginen er +/- 1,2 - 3,2 prosent. Kantar TNS' måling for TV 2 gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.
