Det sa administrerende direktør Stein Aarland i TNS Gallup da han ønsket presse, politikere og en rekke sentrale aktører fra helse-Norge velkommen til presentasjonen av Helsepolitisk barometer.
Denne uavhengige og syndikerte undersøkelsen, som er gjennomført for første gang i år, kartlegger befolkningens holdninger i en rekke sentrale, helsepolitiske spørsmål. Områdene som dekkes er blant annet kreftarbeid og psykisk helse, rusforebyggende arbeid, tannhelse og livskvalitet blant eldre.
Administrerende direktør i TNS Gallup, Stein Aarland.
Helsepolitikk er viktig for befolkningen
- Det er første gang vi gjennomfører denne undersøkelsen, fortalte Eva Fosby Livgard, avdelingsleder og ansvarlig for Helsepolitisk barometer i TNS Gallup. – Spørsmålet om de største utfordringene Norge står overfor har imidlertid vært stilt i TNS Gallups Klimabarometer fra 2009. Og helse har alltid scoret høyt. I forbindelse med Helsepolitisk barometer rangeres helse som nummer tre, etter utfordringene knyttet til innvandring og integrering og arbeidsledighet.
I presentasjonene av Helsebarometeret fortalte Fosby Livgard blant annet at kreft er den sykdommen flest frykter, 58 prosent, mens bare 7 prosent er redd for å bli rammet av hjerte/kar-sykdommer – som er den viktigste dødsårsaken i Norge. Så mange som 70 prosent av de spurte mener at Norge bør bli et tobakksfritt samfunn innen 2025.
En rekke sentrale aktører innen helse og helsepolitikk var møtt opp på Filmens Hus for å få med seg presentasjonen av TNS Gallups Helsepolitiske barometer.
- Generelt i befolkningen er det er sterkt ønske om å fortsette i jobb for å sikre livskvalitet og egen helse. Interessant nok avtar dette ønsket jo eldre de spurte blir, kanskje fordi folk etter hvert ser frem til å realisere drømmer og prosjekter som de ikke har hatt anledning til å gjennomføre tidligere. Men så snur det etter fylt 75 år. Da er jobb viktig igjen for 43 prosent av de spurte.
- To av tre mener at Regjeringen bør bruke mer enn de 9 prosentene av BNP som går til helse i dag. Folk har høyest forventninger til at det er Stortinget og Regjeringen som skal løse de helsepolitiske utfordringene. Samtidig er det langt igjen før de er fornøyd. Regjeringen får terningkast 3 for sitt arbeid med å løse oppgavene i helsevesenet. Best scorer forskningsinstitusjoner; 49 prosent mener de lykkes og 76 prosent forventer at de bidrar til løsninger på helseutfordringene, fortalte Fosby Livgard.
- Vi ønsker å skape pasientens helsetjeneste og å sette brukernes behov i sentrum for utvikling og endring. Og bare så det er sagt, vi er ikke fornøyd med terningkast tre, kommenterte statssekretær Lisbeth Normann (H) fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Lisbeth Normann, statssekretær (H)
- Samtidig er det viktig å understreke at vi trenger å høre hva folk mener og hvilke forventinger de har til oss. Helse er et felles ansvar, en dugnad mellom det offentlige, private aktører og de enkelte innbyggerne. I den sammenhengen blir Helsepolitisk barometer en viktig temperaturmåler og et beslutningsgrunnlag for politikkutformingen.
- Når vi bruker 9 prosent av BNP på helse, er vi omtrent gjennomsnittlige blant de OECD-landene vi sammenlikner oss med. Men det er ikke et poeng i seg selv å bruke mest. Målet må være å bruke pengene riktig, og å få mest mulig igjen for det vi bruker.
- Regjeringen er opptatt av ressursutnyttelse og i den sammenhengen ønsker vi et samarbeid med så mange som mulig av aktørene på feltet for å finne smarte løsninger og å gjøre gode prioriteringer. Det føler vi at vi er i gang med, når vi blant annet har styrket skolehelsetjenesten med flere hundre millioner, vi har satt fokus på ledelse, utdanning og etterutdanning og vi bryter ned siloene i primærhelsetjenesten, ved å etablere helseteam som blant annet skal spille på lag med fastlegene.
Speeddating med helseaktørene
Etter presentasjon av undersøkelsen og kommentarer fra statssekretæren, sto speeddating med sentrale aktører i norsk helsepolitikk på programmet. En av dem, Mina Gerhardsen fra Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, startet med å konstatere at nordmenn fortsatt har et komplisert forhold til alkohol.
Mina Gerhardsen fra Actis kommenterte tallene.
- Vi liker å snakke om drikke og kultur som noe litt kontinentalt – men realiteten er at norsk drikkekultur er det samme som fyll. Og dessverre er det sånn at mange opplever et press i stadig flere sammenhenger, om å drikke. Jeg har fått tilbud om cava hos frisøren. Nylig leste jeg om Norges første bibliotek med drikkebevilgning. Samtidig forteller 57 prosent av de spurte i Helsepolitisk barometer at de synes drikkepresset er for stort og 75 prosent mener vi trenger flere alkoholfrie arenaer.
- Et viktig innsatsområde er arbeidet med holdninger og kunnskap. Vi mener at politiske grep knyttet til pris og tilgjengelighet også må benyttes i større grad – rett og slett fordi vi vet at dette har en direkte effekt på forbruket, sa Mina Gerhardsen.
Utfordrende forventninger
Avslutningen på presentasjonen av Helsepolitisk barometer var den politiske debatten. Og det er liten tvil om at helsepolitikk engasjerer politikerne i like stor grad som folket. De fem deltagerne var innom flere tema på kort tid, med utgangspunkt i funn og tall i undersøkelsen.
Prioriteringer er kanskje det området som blir spesielt viktig i helsepolitikken fremover. Mulighetene og behandlingsvalgene blir bare flere og flere, mens ressursene er begrenset. I den sammenhengen var FrPs Kari Kjønaas Kjos bekymret for den manglende tilliten befolkningen i kommune-Norge hadde til at de ville bli godt tatt vare på i alderdommen. Bare 40 prosent tror at det offentlige vil gi dem de helsetjenestene de behøver når de blir gamle.
Ketil Kjenseth i Venstre så tallene på en litt annen måte. – Jeg ser ingen tillitssvikt, men en realitetsorientering, mente han, og siktet til at arbeidet med å prioritere uunngåelig vil føre til at noen føler de ikke får det de trenger. – Den dagen regjeringen får fem på terningen, er det for godt til å være sant, mente han.