- 2013 var et år preget av mye ekstremvær, innledet avdelingsleder i TNS Gallup, Eva Fosby Livgard, da hun gikk igjennom resultatene. – Vi tror dette er noe av forklaringen på hvorfor flere mener klimasaken er viktigere i år enn i de siste årenes undersøkelser. Og tallene forteller oss at de som mener de har opplevd ekstremvær i sin kommune, er mer opptatt av dette temaet enn andre.
Stort oppmøte da TNS Gallup presenterte Klimabarometeret 2014 på Litteraturhuset i Oslo
- Men personlig erfaring er ikke en forutsetning. Også de som ikke har egne opplevelser å vise til, forventer større innsats og flere tiltak – og er åpne for selv å endre adferd.
Stadig viktigere
- Før respondentene vet hva de blir kontaktet om, spør vi dem hvilke temaer de mener er de viktigste i Norge i dag. Svarene gir oss en prioritering av hva folk er opptatt av – og rekkefølgen på sakene i denne delen av undersøkelsen har vært uendret i fire år.
- Sakene det norske folk er opptatt av er, i synkende rekkefølge, helse, integrering og innvandring, skole og utdanning, vei og bane, kriminalitet – og på 6. plass, klima. Men det vi ser fra 2013 til 2014 er at andelen som mener klima skal være blant de tre viktigste sakene, øker fra 18 til 28 prosent. Blant den yngre delen av befolkning klatrer klimasaken fra 11. plass i 2011 til 3. plass i årets undersøkelse.
- Klimabarometeret viser også at denne saken er svært politisert, der SV og venstresiden i norsk politikk rangerer den svært høyt, mens den ikke er like viktige på høyresiden. I årets undersøkelse ser vi imidlertid at i alle partier klatrer denne saken oppover listen over viktige satsingsområder – med unntak av i SV, som i alle våre målinger har hatt den på topp, og i SP, som synes klima er mindre viktig i år enn i fjor.
Folkets oppdrag
- Undersøkelsen forteller at folket forventer at politikerne handler, fortsatte Fosby Livgard. – Forventningene er de samme på tvers av det politiske spekteret – og prioriteringene er identiske med resultatene fra 2013.
- For det første svarer 64 prosent at de forventer økt satsing på utbygging av fornybar energi. Deretter ønsker 45 prosent mer penger til kollektivtrafikk og til slutt vil 43 prosent se en økt satsing på forskning og utvikling av klimavennlig teknologi.
Utviklingen er positiv, men…
- Dette er en god nyhet for oss politikere, sa klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, første kvinne ut i kommentarrunden. – At folk ikke bare forventer endring, men selv er villige til å endre seg, innebærer et godt utgangspunkt for miljøarbeidet i årene som kommer. Jeg merker meg også at ungdommen setter klimasaken høyere på agendaen – og ser med glede hvordan en del yngre mennesker ikke lenger vurderer å ta sertifikat, men betrakter et kollektivbasert lavutslippssamfunn som et godt sted å bo.
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.
- Fra et forskningsståsted er det gledelig at folk nå er i ferd med å forstå det forskningen viser, nemlig at klimaendringene er menneskeskapte og at det haster med å sette inn mottiltak, kommenterte divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd, Fridtjof Unander. – Dette er også en viktig påminnelse om at det ikke alltid er nok å presentere resultater, de må også kommuniseres på en god måte. Norge har klimaforskere i verdensklasse som også er gode formidlere. Jeg tror dette er noe av årsaken til utviklingen vi ser i Klimabarometeret 2014.
Fridtjof Unander, avdelingsdirektør i Norges Forskningsråd
- Jeg synes også utviklingen er positiv, begynte Fredric Hauge, faglig leder i Bellona, - men hvis du ser på prioriteringen av klimautfordringen blant folk flest, satt opp mot hvor akutt den reelle situasjonen faktisk er, mener jeg at vi har et langt stykke igjen. Og vi må passe oss for at ikke kravet om mer forskning blir en sovepute. Jeg er ikke overrasket over at folk ønsker mer FoU – dette snakker jo politikerne om konstant. Det er vi trenger er vilje til å bruke den kunnskapen og teknologien vi har her og nå, til den prisen den har i dag. Det ville vært et skritt i riktig retning.
Fredrik Hauge, faglig leder i Bellona
Debatt
«Hva betyr resultatene for norsk klimapolitikk?» var tema for debatten i kjølvannet av kommentarrunden. Deltagere her var Rasmus Hansson, Stortingsrepresentant (Miljøpartiet De Grønne), Terje Lien-Aasland, Stortingsrepresentant (Arbeiderpartiet), Heikki Eidsvoll Holmås, Stortingsrepresentant (SV), Oskar Grimstad, Stortingsrepresentant (Frp), Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant (Høyre), Trine Skei Grande, Stortingsrepresentant og parlamentarisk leder (V).
Med deltagere fra hele det politiske spekteret var den timelange samtalen, styrt av politisk kommentator Aslak Bonde, innom en rekke temaer. Ett som gikk igjen hos alle debattantene, handlet om ungdommen; hele panelet hadde bitt seg merke i at den yngre delen av befolkningen var i ferd med å få tilbake interessen for klima og klimatiltak.
- Klimabarometeret viser at vi burde hatt 16-års grense for stemmerett, mente Venstres leder Trine Skei Grande. – Og når du ser på Europa under ett blir det klart at den demografiske utviklingen er et demokratisk problem. Stadig flere yngre som er opptatt av miljøet, må forholde seg til regjeringer valgt av pensjonister. Og både de, men også folk generelt, skjønner at vi ikke kan la andre gjøre jobben vår. Stoltenberg etablerte et «Bukkene Bruse»-prinsipp som sa at det alltid er noen som er verre enn oss – og de befinner seg vanligvis i utlandet. Vi må holde opp å tenke på den måten.
Nicolai Astrup fra Høyre var ikke uenig i det. – Vi må bruke det overskuddet og den avkastningen fossil utvinning gir oss i dag, til å forske frem og ta i bruk morgendagens fornybarteknologi. Men jeg har ingen tro på at verden blir mer miljøvennlig av at Norge blir fattig. Å avvikle norsk oljeutvinning, som Miljøpartiet de grønne snakker om, er ikke realistisk politikk.
Heikki Holmås hadde også merket seg at ungdommen signaliserer tydelige forventninger til politikerne via resultatene i Klimabarometeret 2014. – Det er positivt at de nå presser på – og det som er sikkert med ungdommene, er at de blir eldre. Og da tar de over. Og det er bra, for utfordringene i dag er større enn for bare noen år siden. Utfordringene øker i takt med utslippene, og hvis vi skal ha noe som helst håp om å holde oss innenfor FNs klimabudsjett, er Norges bidrag nødt til å være noe i nærheten av nullutslipp.
