- Dette er en oppfølger til en undersøkelse vi gjennomførte i 2011, forteller rådgiver i TNS Gallup og ansvarlig for «Husholdningenes medieutgifter 2014», Salve Jortveit. Den gangen lå snittforbruket lavere, på 31 000, allerede da en solid utgiftspost for en privat husholdning.
Rådgiver Salve Jortveit i TNS Gallup er ansvarlig for undersøkelsen "Husholdningenes medieutgifter 2014"
Jortveit ser flere interessante utviklingstrekk i tallene han har analysert, et av dem viser hvordan forbrukerne bruker relativt mye mer penger på distribusjonsleddene enn på selve innholdet.
Billig innhold og dyre kanaler
- På 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet betalte vi kringkastingsavgiften og det var det. Da fikk vi inn NRK, og for dem av oss som lå riktig geografisk plassert, svensk TV. Så kom Viasat som en av de første tilbyderne av satellitt-TV, det første tilbudet der forbrukerne i realiteten betalte distribusjonsleddet for tilgangen på innhold. Og det er denne utviklingen som har tatt helt av de siste 10 årene.
- Mer enn 50 prosent av medieutgiftene til en husholdning gikk i 2014 til distribusjonsleddet i form av abonnementer på mobil og bredbånd og TV-pakker. Og vi unner oss kvalitet når vi betaler for disse tjenestene – selv om vi ikke alltid rekker å se på alle kanalene vi betaler for.
- Innholdet bruker vi relativt lite på i denne sammenhengen. Selv om nesten 30 prosent av oss nå ser på Netflix ukentlig, representerer utgiftene til denne tjenesten, sammen med HBO, kun 300 kroner i snitt gjennom et år for en norsk husholdning. Og på mange måter er det jo dette et paradoks, at i en tid der vi får stadig flere kanaler som trenger innhold å fylle sendeflaten med, er det bredbåndet, ikke programmene, vi betaler for.
Et mangfold som gir muligheter
Helt umiddelbart burde denne utviklingen få det til å ringe i alarmklokkene hos de som lever av å utvikle kvalitetsinnhold – ofte relativt dyre produksjoner. Men Jortveit mener bildet er såpass nyansert, at det ikke er noen grunn til panikk.
- På den ene siden ser vi at det vokser frem store, globale og dominerende aktører som produserer unikt innhold for sine kanaler. Netflix, som utelukkende er nettbasert, er et spennende eksempel, med sine kjempeproduksjoner som «House of Cards», «Orange is the New Black» og «Marco Polo». Samtidig dukker det opp smalere produksjoner som finner sitt publikum i kanaler som vi tidligere ikke forbant med denne typen innhold, og YouTube likner mer og mer på en TV-kanal, mener Jortveit.
Betalende lesere søkes
Taperne i denne utviklingen er avisene, ikke bare de papirbaserte, men også nettavisene. – Nettavisene sliter med å få eksisterende og nye lesere til å betale for innholdet de produserer, etter at de først lærte leserne opp til å forvente at nyheter var gratis. Dette er en holdning som må endres, hvis de skal overleve på noe annet enn klikk og annonser. De har leserne, men har ennå til gode å konvertere dem til en inntektsstrøm gjennom betalingsløsninger som blir oppfattet som fornuftige, fra en lesers ståsted.
- Lenge var holdningen, og det store håpet for de andre aktørene, New York Times som fortalte at de hadde klart å implementere en betalingsløsning som leserne så ut til å godta. Så offentliggjorde de en rapport i fjor som fortalte noe helt annet. De tjente ikke penger på nettabonnentene sine, avisen har en struktur som er utviklet for en stor papir-operasjon og har store problemer med å konkurrere med de nye nettmediene, som for eksempel Mashable.
- Og spørsmålet er vel også egentlig om en avis som New York Times skal gjøre det; ta opp konkurransen med de kjappe og tidvis overfladiske, og utelukkende nettbaserte, konkurrentene. Da tenker jeg heller at New York Times må være New York Times – og så klare å fortelle sine lesere hvorfor det innholdet de produserer er verdt å betale for. Litt som Dagens Næringsliv, som med en kombinasjon av gode digitale løsninger og en posisjon som nødvendig lesestoff for målgruppen sin, får leserne til å betale for innholdet, avslutter Salve Jortveit, rådgiver i TNS Gallup.
For mer informasjon, eller for å kjøpe rapporten «Husholdningenes medieutgifter 2014», kontakt Salve Jortveit på mobil 997 26 469 eller epost salve.jortveit@tns-gallup.no.
