Det viser vår Arbeidslivindeks (ALx) som gjennomføres i samarbeid med HR Norge, basert på intervjuer med et tilfeldig utvalg av 1.000 arbeidstakere som er i arbeid i dag.
Spørsmålet som ble stilt var «Tenk ett år frem i tid - tror du at du vil sitte tryggere eller mindre trygt i den jobben du har nå?»
I privat sektor svarte 24 prosent at de vil være mer utrygge, mens hele 92 prosent av kommunalt ansatte føler seg sikre på at de om ett år sitter like trygt eller tryggere i jobben de har i dag som nå.
— Og ja, det er tryggere i offentlig sektor, ikke minst i nedgangstider. Men spørsmålet er om ansatte i offentlig sektor føler seg tryggere enn de har grunnlag for, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge.
— Å ha et realistisk forhold til at endringer vil skje er også viktig for å få til gode endringsprosesser. Dette er et varsel om at omstillingen i denne sektoren vil bli mer krevende, legger han til.
Tryggheten påvirkes av minst to faktorer: Lavere skatteinngang og sammenslåing av kommuner.
— Større arbeidsledighet vil gi lavere skatteinntekter, sier Bolstad. — Dette vil slå ulikt ut i ulike deler av landet. Noen faller fra et høyt nivå, andre faller mindre. Men det kommer på toppen av en allerede anstrengt økonomi og økte forventninger og krav fra innbyggerne. Regnestykket vil ikke alltid gå opp, og det vil kreve enda tøffere prioriteringer fremover. Større enheter vil i utgangspunktet gi besparinger, blant annet gjennom kutt i dobbeltfunksjoner. Med andre ord vil noen bli overtallige, mens andre må endre jobbinnhold.
Foto: "bikeriderlondon"/Shutterstock.com
Rykker nærmere
Undersøkelsen avdekker at krisetidene rykker nærmere «folk flest». Nesten hver femte arbeidstaker (18 %) har familie eller venner som har mistet jobben i løpet av de siste seks månedene.
Det er store regionale forskjeller på hvor trygge folk i kommunene er i jobben sin.
— Vi har rangert regionene basert på om folk kjenner noen som har mistet jobben sin i løpet av det siste halve året og i hvilken grad det har gjort dem mer utrygge, forteller organisasjonspsykolog Harald Sørgaard Djupvik i TNS Gallup.
Med dette som utgangspunkt er det mulig å dele befolkningens trygghet fylkesvis slik det er akkurat nå. De minst trygge fylkene er Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. De tryggeste er Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag, mens Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ligger midt på treet.
Sammenhengen mellom hvor trygge de kommunalt ansatte føler seg og hva realiteten er i regionen de holder til er interessant. Tryggheten blant de kommunalt ansatte er størst (98%) i de tryggeste fylkene. Men i fylkene hvor nedgangstidene har rammet hardest er tryggheten faktisk større (91%) enn i de fylkene som bare er middels rammet av nedgangstidene (88%).
— Dette viser at folk mobiliserer en type indre styrke i nedgangstider, noe som gjør at de ikke blir så utrygge som vi kanskje kunne forvente, sier Djupvik. — 80 % av de som befinner seg i de mest utrygge fylkene og som kjenner noen som har mistet jobben, lar seg likevel ikke stresse. Jeg tror at det har å gjøre med at siden nedgangstidene har vart en stund, så de har hatt tid til å legge planer for hva de eventuelt kan gjøre hvis de mister jobben. Det har på en måte en plan B. Eller de kan ha erfart at sikkerhetsnettet i Norge er så bra, at de vil klare seg uansett. For de andre som venter på at ting kan skje, er den opplevede utryggheten for øyeblikket faktisk høyere.
I samarbeid med HR Norge publiserte E24 en sak om dette 28. august 2015: 1 av 5 nordmenn frykter for jobben: – En gradvis erkjennelsesprosess
