- Ja, det fine er at vi fortsatt bruker selskapsstifter George Gallups metoder den dag i dag, sier Ole Fredrik Ugland, forskningsleder i Kantar, et selskap som for mange fusjoner siden het Norsk Gallup Institutt AS, opprinnelig stiftet i 1946 og oppkalt etter George Gallup. Han var opphavsmannen til moderne utvalgsundersøkelser og den som første gang sensasjonelt i 1935 predikerte at presidentkandidat Alf Landon ville tape for Franklin D. Roosevelt i presidentvalget i 1936, noe han da også gjorde.
Teamarbeid
Metodene Gallup introduserte da, og som brukes den dag i dag, omhandler blant annet å sørge for å få intervjuet et representativt utvalg av respondenter og å sikre kvaliteten i alle undersøkelsens ledd. Etablerte rutiner er avgjørende når det haster.
Hva innebærer dette for Kantar når dere gjør valgundersøkelser i 2019?
- Dette er på mange måter et håndverk, og er et typisk teamarbeid, forteller forskningsleder Ugland.
- Metoden vi bruker kalles CATI – Computer Assisted Telephone Interviewing, altså data-assisterte telefonintervjuer. De foregår i etasjene under oss i Kantars kontorer i Kirkegata i Oslo Sentrum. Umiddelbar tilgang til intervjuerne sikrer momentum og kvalitetssikring, og er ofte avgjørende når det brenner.
Prosessen involverer en prosjektleder, senior statistiker, IT-folk til det tekniske, intervjuere og en supervisor som ser til at intervjuene blir gjort på riktig måte.
En full gjennomføring i valgkampen har en leveringsfrist på 2-3 timer. Den politiske agendaen svinger fra time til time, og tallene skal være dagsferske. Intervjuene utføres på ettermiddagen, er ferdige kl. 20, og presenteres på TV 2-nyhetene kl. 21.00.
- Og resultatene må tolkes og formidles på en god måte. Det er avgjørende at oppdragsgiver har grundig forståelse for undersøkelsenes metodikk, og kan bidra faglig. Vi har hatt gleden av et langvarig samarbeid med TV 2, og den utstrakte kompetansen de har på valgdekning, sier Ugland.
Hvis valg i morgen
- Når vi kontakter et utvalg av befolkningen, må utvalget være representativt og kontaktinformasjonen oppdatert, slik at alle velgerkategorier kan bli med. Så må man ha et riktig designet spørreskjema, som intervjuerne læres opp til å bruke på riktig måte. Endelig må data prosesseres og justeres for eventuelle unøyaktigheter, forteller forskningsleder Ole Fredrik Ugland, som selv er utdannet statsviter.
- Valgundersøkelsene gir et løpende øyeblikksbilde. Vi spør: «Hva ville du stemt hvis det var kommunevalg i morgen?» Det gjør vi først månedlig i begynnelsen av valgåret, deretter ukentlig og på slutten daglig. Vi måler med andre ord først og fremst temperaturen i valget fra dag til dag, og ikke nødvendigvis det endelige valgresultatet, sier Ugland.
Hvor skulle bompengemotstanderene plasseres?
Kantar opplevde, i likhet med de andre markedsanalysebyråene, en del nye utfordringer i forbindelse med å skulle måle partipreferanser i årets kommunevalg.
- Det kan være en utfordring med nystartede partier, slik som bompengemotstanderne. Disse måtte ikke bli plassert feil i skjemaene vi bruker. Før dette valget hadde vi ikke noen pre-koder på bompengemotstanderne siden de var nye partier, og det kunne derfor være vanskelig å vite hvor vi skulle plassere dem. Dessuten kunne intervjuerne høre feil om hva respondentene sa, fordi bompengepartiene het forskjellige ting fra kommune til kommune.
- Bare for å illustrere hvor vanskelig det kan være; vi har fortsatt respondenter som sier de skal stemme Rød Valgallianse ved valget, selv om partiet ikke har eksistert siden 2007, sier Ole Fredrik Ugland.
Når resultatene kommer inn sjekker Ugland og hans kolleger utvalgsrepresentativiteten ved å undersøke demografi. De må da blant annet se at det er riktig antall kvinner og menn og så ser de hva folk stemte ved forrige valg. Dette for å unngå at utvalget blir skjevt, for eksempel ved for høy representasjon av enkelte partier.
- Noen folk er vanskeligere å få tak i enn andre. Enkelte partiers velgere er vanskeligere å få målt enn andre. For eksempel er gjerne tidligere Frp-velgere underrepresentert i utvalgene, mens tidligere SV- og Rødt-velgere blir overrepresentert. Alt dette må legges inn i analysemodellene. Det er en usikkerhet i alt vi gjør, innrømmer Ole Fredrik Ugland, så her blir erfaringer avgjørende.
Lavest mulig avvik
I målingene opp mot årets kommunevalg hadde Kantar 5,7 % avvik i den sist publiserte målingen som omfattet hele valgkampen. I så måte fanger målingen velgerbevegelsene, selv om avviket er høyere enn i 2017, da det utgjorde 3,6 %.
- Det er viktig å levere treffsikre målinger over tid, slik at oppdragsgiver og brukere kan ha tillit til resultatene. Vi ligger gjerne på et samlet avvik fra 3,5 % til 6,5 %, tilsvarende et gjennomsnittsavvik på om lag 0,3-0,7 prosentpoeng per partikategori, sammenliknet med det endelige valgresultatet, konstaterer Ole Fredrik Ugland, som har 19 år bak seg i Kantar. Samtidig er det mange velgere som forhåndsstemmer, som bestemmer seg på valgdagen, og det kan være store svingninger underveis i valgkampen. Å sammenlikne de daglige målingene direkte med det endelige valgutfallet er dermed ikke så enkelt. Eksempelvis så vi i år at Arbeiderpartiet mobiliserte betydelig helt i slutten av valgkampen, og endte på 24,8 %. Samtidig satt to av ti tidligere Ap-velgere på gjerdet den siste uken i valgkampen. Vi målte Ap på 24,9 % i det siste daglige barometeret, og har i så måte fanget mobiliseringen. Men om målingen skal stemme med valgresultatet forutsetter det bl.a. at de som har forhåndsstemt står fast ved valget sitt, og at de som ikke har bestemt seg i ukene før valget faktisk stemmer på noenlunde samme vis som dem som har bestemt seg tidlig.
Hva gikk galt under Brexit- og Trump-valgene?
Nå treffer dere tydeligvis ganske bra. Men hva var det som gikk galt med målingene i forkant av Brexit og Trump-valgene, der markedsanalyseselskapene fikk skylden for å ha predikert andre valgresultat enn det endte opp med å bli?
- Kort fortalt så ble stemningen i USA målt riktig av instituttene, men man tolket tallene feil. Istedenfor å ha nasjonale målinger så burde det vært mer delstatsmålinger, siden valget ble avgjort i noen få enkeltstater. Før Brexit så var utfordringen bl.a. utvalgsskjevheter, manglende referansevalg og bruk av web-målinger som man har mindre erfaring med i valgsammenheng. Dette gjorde at Brexit-målingen ikke i tilstrekkelig grad fanget "leave-vinden". Nettopp manglende erfaringer med web-målinger er grunnen til at vi stadig bruker telefon til våre egne målinger. Det har historisk sett vist seg å gi resultater som speiler virkeligheten. Dessuten må vi ha svarene våre raskt og presist, og CATI leverer umiddelbart, sier forskningsleder Ole Fredrik Ugland. På lengre sikt vil imidlertid web-baserte design kunne overta.
Ap demobiliserer, MDG stiger, FNB dukker opp
Hvordan var velgerbevegelsene i årets kommunevalg?
- Bevegelsene var større enn på lenge og fikk mange til å snakke om «valgskred». Vi tolker gjerne velgerbevegelsene i lys av de historiske og lange linjene. Markante trekk er at Ap faller jevnt i hele perioden fra 2015, da de hadde en oppslutning på om lag 40 %. Frp mobiliserte særlig høsten 2015, i kjølvannet av innvandringsdebatt og press mot grensen i nord, til et nytt nivå på om lag 15 %.
- I 2016-2017 vokste også Senterpartiet til 15-prosentnivået, tuftet på regionreform, kommunesammenslåing og motstand mot andre reformer som rammet distriktene.
- Dagens partibilde bærer i stor grad i seg disse historiske trekkene, som dels ble ytterligere forsterket ved årets kommunevalg: Arbeiderpartiet gjorde et historisk dårlig valg og Sp et historisk godt. Dagens regjeringspartier gikk alle tilbake, partiene til venstre for arbeiderpartiet frem. Særlig interessant er kanskje de «nye» partiene som har kapret en betydelig del av velgermassen; MDG og FNB. I sum ser vi en større oppsplitting av velgerne, og til dels større polarisering langs høyre-venstre-aksen.
Enkeltsaker utløser bevegelse
Hva gjør at slikt skjer?
- Bompenger og sentralisering er saker som utløser bevegelse, og som illustreres når vi f.eks. ser at 10 % av Ap-velgerne fra 2017 (Stortingsvalget) nå ville stemme Sp. 13 % av de tidligere FrP-velgerne gikk til FNB. Samtidig var det betydelig usikkerhet knyttet til to av ti tidligere velgere hos både Ap, H, Frp og V som satt på gjerdet helt inn mot siste helgen før valgdagen, sier Ole Fredrik Ugland.
- Vi har ikke i denne valgkampen utført egne undersøkelser om hvilke saker som gjør at folk velger forskjellige partier. Det vil si at vi ikke i forkant av valgene, under de siste målingene, kan si med absolutt sikkerhet hva det er som fører velgerne fra det ene partiet til det andre, - med mindre dette kartlegges eksplisitt. Generelt sett viser valgundersøkelsene at enkeltpersoner og lokale saker naturlig nok har større betydning ved lokale enn ved nasjonale valg. Bompengelistene er et eksempel på det. Samtidig hevder enkelte at de nasjonale sakene uansett overskygger de lokale, slik vi opplevde under innvandringsdebatten og tilløpene til regjeringskrise i årets valgkamp. Vi ser nøye på nyhetsbildet, på hva partiene selv legger vekt på, og hvordan velgerne beveger seg mellom partiene, og kan på det grunnlaget anslå hva det er som styrer bevegelsene, sier Ugland.
All grunn til tiltro
Hvordan opplever du at tiltroen til meningsmålinger er i Norge nå?
- Generelt sett leverer instituttene bra i Norge, og gir relevante bidrag til tolkningen av velgerbevegelsene, i og mellom valgene. Det er litt som i hoppsporten: Man kan trekke fra den øverste og den laveste scoren, og så ligger det faktiske resultatet et sted midt i mellom. Et interessant moment i så måte, er at de største bevegelsene ofte skjer mellom valgene – ikke nødvendigvis i valgkampen, slik man gjerne skulle tro. Her gir instituttenes månedlige barometre et viktig bidrag.
Hvordan feirer dere en treffsikker måling når dere får fasiten?
- Vi er alltid på valgvake og har med tallene våre. Det er et høydepunkt når valgdagsmålingene kommer, samtidig som det er sannhetens nådeløse øyeblikk. Valgkampen er meningsmålingsbransjens Formel 1, og vi blir målt knallhardt på resultatene. For tallene skal stemme, sier forskningsleder Ole Fredrik Ugland.
TV 2: et nyttig verktøy for å vise maktbalansen
- Vi i TV 2 bruker Kantars målinger i våre presentasjoner av hvordan stillingen til enhver tid er mellom partiene. I tillegg bruker vi tallmaterialet til dybdeanalyser av velgerbevegelser og for å finne ut hvem som stemmer på hva. Når vi får utført så mange intervjuer som det Kantar gjør for oss gjennom årene så får vi et godt historisk grunnlag for våre analyser, forteller Kjetil Løset, journalist i politisk avdeling i TV 2-nyhetene. Samarbeidet mellom Kantar og TV 2 har pågått siden slutten av 1990-tallet.
- Mediene har som en av sine oppgaver å dekke valg, og ved å bruke den type tallmateriale som Kantar leverer, viser vi hvordan maktbalansen er, både mellom valg og like opp mot valg. På den måten får vi frem hva velgerne mener og hva de er opptatt av. Selvfølgelig kan det påvirke stemmegivningen at publikum får vite hvordan velgerne fordeler seg mellom partiene, for eksempel ved taktisk stemming, men all journalistikk kan potensielt påvirke stemmegivningen, ikke bare denne, sier Kjetil Løset. Han er godt fornøyd med treffsikkerheten til Kantars målinger i forbindelse med årets valg. – Nok en gang leverte byrået treffsikre og gode tall, både på lokalt og nasjonalt nivå, konstaterer Løset i TV 2.
