Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Medietrender 2015: Medievaner i endring skaper nye muligheter

For fullsatt kinosal på filmens hus gikk årets Medietrender 2015 av stabelen tidlig i januar. De fremmøtte fikk smake på Norges første katastrofefilm, stifte bekjentskap med Aftenposten Junior, ble beroliget med at de unge TV-seerne fortsatt finnes – du finner dem på YouTube – og fikk gjennomgå et kræsjkurs i «hvordan være kul».

- Dette er her og nå, understreket Jørn Leipart og Nils Petter Strømmen da de innledet syv intense timer med faglig oppdatering, hundrevis av slides og tall nok til å holde an analyseavdeling i virksomhet i flere måneder. – Vi vil at dette skal være inspirerende og lærerikt ved starten av det nye året – og dette er ikke science fiction. 

Rikets medietilstand, Ingvar Sandvik, TNS Gallup

Basert på alle medieundersøkelsene og målingene TNS Gallup gjennomfører, startet Ingvar Sandvik fra TNS Gallup rekken av foredragsholdere. Og han kunne raskt slå fast at Norge er i den teknologiske verdenstoppen. – Det gjelder både når vi snakker nettbruk og når det handler om hvor mange av oss som eier egne digitale enheter, som nettbrett, datamaskiner og mobiltelefoner. Halvparten av oss benytter en eller annen form for streaming i løpet av året – «alle» 15 – 29-åringer har smarttelefon og mediebarna kommer etter i full fart. Blant 10 – 11-åringene har 85 prosent sin egen smarttelefon, og det er et høyt tall.

ingvar sandvik, tns gallupingvar sandvik, tns gallup

- Videre ser vi at trafikken fra de mobile enhetene har økt mye de siste årene, og står nå for 54 prosent av all trafikk. Dette flater noe ut, men mobilen vil være veldig viktig fremover. Samtidig er det verdt å huske på at vi alltid velger «the best available screen» når vi skal se levende bilder, for eksempel TV eller film, fortalte Ingvar Sandvik.

Den mobile nordmannen, Marius Jensen, Vizeum

Jensen ledet trendanalyseprosjektet «Den moderne folkeligheten» som Aegis Media ga ut som bok i 2012. Nå har han og kollegaene tatt for seg nordmenns bruk og forhold til mobilen, den viktigste skjermen for norske mediebrukere.

- En rekke drivere skaper endringer i livene våre. Teknologien, selvfølgelig, men også konvergens, globalisering og det jeg kaller sosial akselerasjon. Vi bytter jobber, partnere og bolig raskere enn før. I denne virkeligheten har mobiltelefonen blitt den viktigste skjermen vi forholder oss til, noe som blant annet påvirker kjøpsprosessen. Samtidig skal vi være klar over at mest tid på mobil går med til «me time» - og har lite med forbruk å gjøre.

marius jensen, vizeummarius jensen, vizeum

- De aktørene som lykkes, utvikler blant annet digitale metaprodukter, slik Nike har gjort det en rekke ganger, for eksempel med Nike .

Basert på arbeidet med «Den mobile nordmannen», oppfordret Jensen tilhørerne til å være oppmerksomme på disse trendene: omnichannel, mobil først, alltid på, mobilens rolle i kundedialogen – og i økosystemet.

Magasinets magi, Adina Broady Aasebø, Aller Media

Det finnes ingen «mellomtid» lenger – de lommene gjennom dagen der vi kunne puste ut, koble fra og gjør ingenting. Og nettbrettene har fått menn til å sitte på do, smilte Adina Broady Aasbø under sin presentasjon – i praksis et forsvar for glanset papir og monotasking.

adina broadyadina broady

Og tallene er på hennes side – magasinene har overlevd digitaliseringen. – Magasinene har en rekke egenskaper som leserne setter pris på i en hektisk hverdag. De inneholder kuratert innhold som leserne vet at de er interessert i – og når de leser magasiner, så gjør de bare det. Artiklene formidler kunnskap og de som setter seg ned med et magasin, enten det er for å lære eller la seg underholde, har en annen fokus enn når de leser på skjerm. Dette er slow media – og vi har i realiteten drevet content marketing og surfet «the long tail» i 140 år, mente Aasebø.

Fra et annonsørperspektiv er det også interessant å legge merke til at leserne ikke vil ha reklamefrie produkter: - Annonsene er en del av leseropplevelsen og tilbakemeldinger vi får fra leserne tyder på at det ville blitt opprør hvis vi forsøkte oss på et magasin uten annonser.

Bisbuzz – næringslivsnyheter skapt for å deles, Trond Sundnes, Dagens Næringsliv

- For oss – og selvfølgelig for leserne – har nye DN vært en revolusjon, startet Trond Sundnes i Dagens Næringsliv. Avisen har vært igjennom en digital reise det siste året, der ansvaret for nett og sosiale medier er flyttet fra marked til redaksjonen – og der én redaksjon produserer for alle flater.

Nettstedet Bisbuzz ble utviklet i løpet av 6 uker – noe som er imponerende i seg selv – for å øke delingen av næringslivsnyheter og trekke til seg nye lesergrupper. Mye tyder på at DN er i ferd med å lykkes. Mindre enn 6 måneder etter lansering kommer 98 prosent av all trafikk fra sosiale kanaler, fra Facebook. Redaksjonen består av to journalister.

trond sundnes, dntrond sundnes, dn

- Dette er også en læringsplattform for oss, der vi kan teste teknologi og innhold. Ikke minst lærer vi mye om «titling» - hvordan vi skriver titler til hver sak – og personlig har jeg vært ansvarlig for titlingen av den minst leste saken på Bisbuzz. Underveis klarer vi nå å få mer omsetning på sakene vi skriver, vi når en yngre målgruppe – og innholdet deles mye mer enn før.

Digitalt innfødte papirlesere, Guri Leyell Skedsmo, Aftenposten Junior

«Papir eller ingenting» var resultatet da redaktøren i Aftenposten Junior, Guri Leyell Skedsmo, oppsøkte mer enn 200 av sine potensielle lesere for å høre om de var interessert i en avis for barn. Og engasjementet var stort, alt fra han som mente de ville selge bra hvis avisen fikk navnet «Prompeposten» til de som mente at dette måtte være en skikkelig avis, men med mye bilder, stor skrift og saker skrevet spesielt for målgruppen.

guri leyell skadsmo, aftenposten jrguri leyell skadsmo, aftenposten jr

- Unger er jo også lure. Skjermtiden deres, som ofte er begrenset, er fylt av spill, TV og sosiale medier. En papiravis vil ikke stjele denne tiden. Samtidig er det noe med at papirformatet gjør dette til en «ekte» avis. De vil klippe i den og de vil ta den med seg og mer enn 20 000 abonnenter viser at vi har lykkes med dette, mente Skedsmo.

Aftenposten Junior – den ble altså ikke hetende Prompeposten – har som redaksjonell linje at de skal åpne opp for forståelse og lukke for usikkerhet.

Ta bølgen for Norges første katastrofefilm, Martin Sundland, Fantefilm

«Ståpels på programmet» kunne vært tittelen på innslaget før pausen – Nils Petter Strømme i samtale med Martin Sundland fra Fantefilm, mannen bak det som skal bli Norges første katastrofefilm, «Bølgen». Og på tross av Sundlands advarsler – klippen er ikke klar, lyden er ikke god nok enda, filmeffektene kommer til å ta pusten fra dere når de er helt på plass – var det ikke mange som ikke satt med hjertebank da salen fikk se en lengre trailer som viste historien om hva som kommer til å skje når Åkernesrenna raser ut en gang i løpet av de neste 30 til 100 årene, og skaper en bølge som først vasker vekk Hellesylt, deretter Geiranger.

nils petter og martin sundlandnils petter og martin sundland

- Martin er mannen som ligger med prolaps på bakrommet under fokusgruppene, og som møter opp midt på natten på Oslo S for å passe på at filmplakatene i utendørskampanjen blir hengt opp riktig, fortalte Strømmen.

Sundnes innrømmet begge episodene, og kunne legge til at gruppen som hang opp reklameplakter på stasjonen den natten, aldri hadde hørt uttrykket «Total Station Domination».

epleslang - drikke til lunsjenepleslang - drikke til lunsjen
Drikke til lunsjen fra http://www.epleslang.com

 

Film er best på kino, Generasjon Z, Terez Hollo-Klausen, Last Film Distribusjon

Film er best på kino – men gjerne med en dash sosiale medier, spesielt når målgruppen er Generasjon Y. De multitasker, de har kort oppmerksomhet – 8 sekunder ifølge Terez Hollo-Klausen – de konsumerer plattformspesifikt innhold, er alltid redd for det de går glipp av (FOMO), de er innholdskuratorer og DIY (Do It Yourself) er en del av deres DNA.

Terez hollo-klausenTerez hollo-klausen

Ungdomsfilmen «The Dryads» er rettet mot denne målgruppen, og Hollo-Klausen fortalte hvordan de blant annet bruker grundig research og fokusgrupper i arbeidet med å utvikle historien og å finne et sound som føles riktig. I markedsføringen og dialogen med publikum blir sosiale medier en viktig kanal, og 15 sekunders trailere på Instagram er en av måtene Last Film Distribution skal nå ut til publikum med.

- I kommunikasjonen med Generasjon Y er det viktig å huske at mitt publikum også har et publikum, sa Terez Hollo-Klausen.

Nyheter på Snapchat, Even Nielsen, NRK, P3nyheter

P3nyheter-redaksjonen består av tre personer, blant annet Even Nielsen, de sender 2 minutter nyheter med en ung profil mellom 7 og 17 – og før jul hadde de 4.200 følgere som fikk 4-5 nyheter på Snapchat hver dag. Så var det plutselig ikke lov å distribuere snap’s fra tredjepartprogrammer og hele tjenesten forsvant fra en dag til en annen.

even nielsen, p3nyhetereven nielsen, p3nyheter

-Men det var et spennende eksperiment, fortalte Nielsen. – Vi lærte blant annet at vi måtte klare å fortelle hele historien med en snap eller med en kort film, for eksempel da vi sendte ut «Coop kjøper Ica hvis det er greit for Konkurransetilsynet».

snap coop kjøper ica

At muligheten til å publisere nyheter på Snapchat er borte akkurat nå, hindrer ikke P3nyheter-redaksjonen i å fortsette utforskingen av sosiale medier. Erfaringen viser at disse kanalene er effektive veier til målgruppen. – Vi er selvfølgelig tilstede på Facebook og vi twitrer nyheter. Men vi utforsker også Instagram, der vi for eksempel har fått korrespondentene våre til å spille inn små snutter på 15 sekunder, også de med en fullstendig historie eller nyhet. På denne måten tilbyr vi nyheter når de unge ønsker å motta dem – og vi lærer mye om å formidle stoffet vi jobber med, avsluttet Nielsen.

Ung TV-revolusjon, Håkon Lund Sørensen, NRK Analyse

Basert på egen forskning, tall fra TNS Gallup og masteroppgaven «Ung TV-revolusjon? Endringer i 20 – 29-åringers bruk av TV-mediet», beroliget Håkon Lund Sørensen forsamlingen med at ungdommen fortsatt ser på TV. Han delte forbruket i tre; live, tidsforskjøvet og streaming, som til sammen utgjør «total TV».

håkon lund sørensen, nrk analysehåkon lund sørensen, nrk analyse

- De unge voksne ser fortsatt på TV, 119 minutter live hver dag, men det tallet synker. Tilsvarende øker andelen tidsforskjøvet og streaming, og hvis det er en revolusjon på gang, er det en stille variant, mente Sørensen, som nå jobber i NRK Analyse.

YouTube i Norge, Kreativitet, makt og penger, Andreas Hatlevik, Nordic Screens

Joachim Haraldsen er Noobwork. Han bor på gutterommet hjemme hos moren med gratis mat og internett. Dagene går med til å spille dataspill. Det gir 21-åringen over 100 000 treff iløpet av en dag på videoene han legger ut, tusenvis av følgere til YouTube-kanalen hans og godt over 100 000 kroner i måneden i inntekter.

Andreas Hatlevik, NordicScreensAndreas Hatlevik, NordicScreens

- Vi skal få Youtube til å koke! Det var budskapet fra Andreas Hatlevik fra Nordic Screens, et studio og et byrå som legger til rette for at de nye YouTube-stjernene, som Joachim Haraldsen, skal ha gode produksjonsforhold, hjelp med økonomi og annonsering og merkevarebyggingen.

- Tekstblogger er ut og YouTube har blitt sentrum for andre sosiale medier, når filmer tvitres, legges ut på Facebook og pekes til fra Instagram. Nordic Screen er et nettverk i nettverket, på en plattform som er verdens nest største, etter Google, fortalte Hatlevik.

History of Cool, Kenneth Tangen, Kontra Oslo

Å være kul, er drømmen til utallige merkevarer over hele verden. Men bare et fåtall oppnår en slik status – og ofte er den like lite planlagt som de utallige katastrofene som følger i kjølevannet av at de prøver.

Kenneth Tangen, Kontra OsloKenneth Tangen, Kontra Oslo

- Egentlig hadde jeg ikke trengt å si noe mer enn det som står på denne sliden, sa Kenneth Tangen fra byrået Kontra Oslo, før han fortsatte å underholde salen i nesten en time.

slide med sitat av jerry lewis