En kalddusj av en talldusj: Ikke før vi så vidt var ferdige med pandemien før verden opplever krig og nå kjenner vi på dyrtiden og dystrere utsikter. Men mye er stabilt. Med dette bakteppet innledet Ingvar Sandvik, Direktør innovasjon & marketing i Kantar Media status på nordmenns medievaner når vi går inn i 2024, med forventninger og prognoser for det kommende året.
Her kan du lese mer om Ingvar sitt foredrag samt se opptak og laste ned presentasjonen
MEDIEVANER I ØKONOMISKE NEDGANGSTIDER
Økte priser, høyere rente og svak kronekurs oppsummerer den økonomiske tidsånden. Bremsene er på. Bente Håvimb i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) forteller at 43 prosent befolkningen føler at de nå har fått en strammere økonomi og at dette rammer kvinner hardere enn menn.
Håvimb sier at blant de med strammere økonomi har 49 prosent sagt opp minst ett medieabonnement, og at vi sier opp det vi har mest av, det vil si utenlandske strømmetjenester. Dette har en av tre gjort, mens en av fire papiravisabonnenter har sagt opp, og ti prosent har sagt opp abonnementet på en nettavis. Befolkningen stiller strengere krav til valuta for pengene for å abonnere på aviser.
Og hvorfor abonnerer ikke flere på aviser? De svarer at de får dekket sine nyhetsbehov gjennom sosiale medier. Hva skal så gjøres? Det må lages dype, attraktive saker fortalt gjennom nye fortellerteknikker. Publikum er også åpne for å dele personopplysninger med mediehusene for å få tilpasset innhold.
TID FOR OMSTILLING. IGJEN.
Hvordan klarer mediene seg når norske husholdningsbudsjetter må strammes inn? Tellef Solbakk Raabe, medieforsker ved SNF på Norges Handelshøyskole gir oss oversikt over den økonomiske utviklingen i mediebransjen, og han mener bildet ikke er helsvart.
Norge er verdens beste mediemarked, konstaterer Raabe.
Nyhetstilgangen i Norge er nemlig størst i verden, vi har aldri hatt flere aviser i Norge enn nå, og senest i 2021 var overskuddet fra avisene høyt og senest i 2022 oppbemannet mange aviser, så det må tas i betraktningen når en del mediehus nå nedbemanner. Abonnementsinntektene har økt med 45 prosent, samtidig som inntektene fra papirabonnement bare har falt 21 prosent mellom 2000 og 2022, justert for inflasjon.
Forklaringen på at medie-Norge klarer seg ganske bra også nå i nedgangstider mener Raabe skyldes konsolidering i mediebransjen, samarbeid mellom mediehus, flerhendige løsninger for innovasjon og utstrakt eksperimentering på prismodeller.
Raabe tror på 2024 som et sterkere økonomisk år.
NY KVINNESATSING I ALLER
Ingeborg Heldal, redaktør Kvinner og Klær, forteller om den nye satsingen Aller har lansert mot kvinner, der de kombinerer troverdigheten, tyngden og kunnskap som KK har på kvinner, sammen med de enorme tabloide musklene som ligger i Dagbladet.
Heldal snakker om KKs historie gjennom 150 år, fra de het Nordisk mønster tidende til de kom på nett i 2006 til de i dag skal være en inspirator og talerør for norske kvinner og være det magasinet som tar norske kvinners liv på alvor. Etter en periode med mye trafikk til egne nettsider som kom fra sosiale medier, fant KK ut at de ikke kunne stole på denne trafikken og inngikk derfor en allianse med Dagbladet for å kunne utveksle innsikt og muskler. Konseptet kalles Mote og livsstil og handler om mote og stil, skjønnhet og helse. Stoffet produseres av egen desk som består av fem fra KK og en fra Dagbladet. Arbeidet ledes av KK, men turnusvakt sitter på DB-desken til enhver tid.
-Det må være noen som er PÅ til enhver tid, sier Heldal som mener tiltaket har vært en kjempesuksess etter tre måneder.
IKKE SKRIV FOR LESEREN
Magnus Andersson, musikk-kritiker for Klassekampen og Musikkmagasinet, mener at vi bør flytte fokus fra hvem leseren er – den klassiske målgruppetenkningen – og over til hvem leseren blir i møtet med teksten. Selv prøver ikke Andersson å treffe leseren utfra hvem leseren er, men inviterer heller hen til å bli en leser slik Andersson forestiller seg den, en såkalt «modell-leser».
På den måten mener musikk-kritikeren at man får mer salgbare tekster, man utfordrer leseren, gir dem det de egentlig vil ha og at dette kan revitalisere tekstproduksjon.
Ved å gå fra målgruppe, der man blir begrenset til å tenke på enkle faktorer som kjønn, alder og inntekt og dermed må skrive enklere tekster – til modell-leser, en nysgjerrig, åpen leser som kan forstå ting gjennom kontekst og som blir en opplyst leser i møte med teksten.
I sitt foredrag går Andersson entusiastisk inn i eksempler fra klassiske musikkstykker og kommer med eksempler fra musikk-kritikken på hvordan modell-leseren kan være.
REALITY 25 ÅR PÅ NORSKE TV-SKJERMER
Under tittelen «25 år med backstabbing i ryggen» (smak litt på den) drar Christopher Pahle, forfatter og tv-anmelder oss gjennom det siste kvarte århundret med reality på norske skjermer, fra den første Robinsonekspedisjonen i 1999, via Muldvarpen, Baren, Villa Medusa og over til at vi blir kalde mennesker når Big Brother kommer i februar 2001, fremover til Paradise hotel og Ex on the beach. Underveis har kanalene oppdaget at det ikke handler om konseptene, men om følelsene og at sterke følelser gir høye seertall.
I nyere tid har det blitt mer nasjonsbygging, med serier som Anno, Farmen og Kompani Lauritzen. Pahle har gjennom sin underholdende analyse kommet frem til at kanalene etter hvert har utviklet en forretningsmodell der folk blir kjent for å være kjent og dermed kan være med i flere av realityprogrammene. Samtidig er det to klager som går igjen blant publikum: folk vil ikke se en serie fordi de kjenner igjen noen av dem som er med – eller folk vil ikke se en serie fordi det er de samme ansiktene hver gang.
PANELSAMTALE: FORTSATT STERKE FØLELSER ETTER 25 ÅR
Et panel bestående Åse Marie Bendiksen, leder innholdssalg NRK (og som utviklet 71 grader Nord), Vegard B. Normann, underholdningssjef TV 2 og Jørgen Hermansen, daglig leder Strix Television diskuterer utviklingen av reality, fra pionerproduksjonene Robinsonekspedisjonen og 71 grader Nord og til dagens situasjon der reality og såkalt non-scripted innhold står øverst på ønskelista når kanalene skal sikre seg underholdning til det digitale TV-universet fremover. Hva er det som gjør at det stadig er slik?
Panelet ser for seg at det fremover kan komme flere vanlige mennesker inn i seriene igjen, men i situasjoner som gjør at publikum kan sitte hjemme i sofaen og kjenne seg igjen og tenke hva de selv ville gjort i en slik situasjon.
Panelet mener også at kranglig ikke nødvendigvis gjør seg så godt på TV, samtidig som konflikt er grunnlag for ethvert drama og kommer til å være der for evig.
Gjennom samtalen kommer de også inn på hva vi kan vente oss fremover, blant annet den nye serien Spillet på TV2.
TRE BRANSJESTRATEGIER FOR Å NÅ DE UNGE
Alle jakter på den «umulige» målgruppa – de unge – men hvilke strategier tas i bruk og hva sier disse strategiene om hvordan bransjen tenker om de unge? I sitt foredrag presenterer Vilde Schanke Sundet, medieforsker ved OsloMet tre vanlige bransjestrategier for å nå de unge, basert på en større intervjuundersøkelse blant norske ledere, produsenter og innholdsskapere, som alle jobber med å lage innhold rettet mot unge eller som er populær i denne målgruppa. Studien er del av forskningsprosjektet «GLOBAL NATIVES? Serving young audiences on global media platforms», finansiert av Norges forskningsråd.
De tre strategiene er:
1. Unge kjenner unge best. Det vil si å ansette unge folk og ha dedikerte unge-avdelinger.
2. Hente hjem. Da bruker man de plattformene er unge er. Det vil si at for å treffe unge i dag må man på Tiktok og Snapchat. Før kunne man fylle kurven med innhold og så kom de unge til kurven. Nå må man fylle kurven med innhold og så ta den med til der de unge er.
3. Låne berømmelse. Bruke profiler og kjendiser til å få oppmerksomhet.
Spørsmålet som Sunde stiller på slutten er: er det vi ser nå en endret generasjon som ikke blir som sine foreldre eller er de kun i en livsfase? Hvis det er en generasjonsforskjell så må mediene endre seg grunnleggende. Hvis det bare er en livsfase kan det tas mer med ro.
SLIK NÅR NRK DE UNGE PÅ SNAPCHAT
Unge temaer, unge kilder, visuell presentasjon og konstruktivt fokus er noen av strategiene NRK benytter seg av for å vekke interesse hos målgruppen, fant Heidi Røsok-Dahl, stipendiat i OsloMet ut da hun fulgte arbeidet i NRK UNG-redaksjonen, som blant annet publiserer nyheter fra NRK på Snapchat. I sitt foredrag deler hun hovedfunn fra sitt feltarbeid, og sine tanker om hvordan det er mulig å lykkes med å nå ut til de unge.
Internasjonal forskning fra vesten og usa har vist at det ser store utfordringer med å nå unge.
Etter å ha satset stort på tilstedeværelse i sosiale medier, men nå har medienes repons blitt gradvis nedbygging. NRK hadde 800 konti på Facebook på det meste og NRK nyheter la ned sin konto i 2022. NRK som allmennkringkaster har et mandat om å nå hele befolkningen, også unge 15-24 år som er der Snapchat når flest. NRKs strategi er nå å styrke egne plattformer og hente brukerne hjem. I 2020 satset de derfor på Snapchat discover for å hente hjem følgerne og senere.
Kantars tall sier at 94% unge bruker sosiale medier, og Snapchat er veldig stort i Norge. 86%. Norge er i en særstilling internasjonalt med sin høye bruk av Snapchat.
Hvordan klarer NRK å nå folk på Snap:
De lager innhold på de unges premisser. Ung-redaksjonen er unge og de unngår menn i dress som talspersoner. De har unge vinklinger og temaer og humor.
De kommer med konstruktive nyheter. De vil vise at det er fremgang og håp. Ikke bare krig og konflikt.
Foreløpig konklusjon er at det kan være sammenheng mellom konstruktive nyheter og hvor mange som vil se dem/oppsøke dem.
KUNSTIG INTELLIGENT JOURNALISTIKK
Norske mediehus er i full gang med å identifisere muligheter og trusler kunstig intelligens representerer, og mange har kommet langt med å ta i bruk den nye teknologien. Eivind Fiskerud, direktør for redaksjonell AI, Schibsted News Media, leder et program for samarbeid og utvikling av kunstig intelligens i Norges største mediekonsern, og forteller hvordan de ruster seg for og med kunstig intelligens i redaksjonene.
Fiskerud peker blant annet på tjenester som allerede er i bruk i dag for å transkribere tekster, for å sjekke om bilder er laget av mennesker eller KI, video- og lydanalyse, ansiktsgjenkjenning og kompislesing.
KNEKK CHAT-GPT-KODEN
Er ChatGPT bare for videregående-elever som vil jukse? Nei. Men hvordan skal vi egentlig bruke den til ordentlige og viktige ting? Det snakkes det for lite om, mener Per Kristian Bjørkeng forfatter og teknologijournalist i Aftenposten som nettopp har gitt ut boka «Knekk ChatGPT-koden» om hvordan vi kan få utbytte av denne kraftige, fascinerende og upålitelige teknologien - uten at vi selv går i baret.
Bjørkeng fikk øynene opp for hvor sterk kunstig intelligens har blitt da han i mars 2023 bad ChatGPT om å lage et spill – og den gjorde det. Og Bjørkeng kan ikke koding selv.
-Dette er større eller på størrelse med internett i seg selv, sier Bjørkeng. Det er en motor som leverer intelligens.
ChatGPT, som er den språkmodellen Bjørkeng skriver om er åtte forskjellige språkmodeller i ett. Så du kan havne på hvilken som helst av dem, avhengig av spørsmålet du stiller. Enkelt spørsmål gjør at du havner kanskje på billigversjonen, mens vanskelig spørsmål kan sende deg til den mer avanserte. Så still presise og gode spørsmål, er oppfordringen fra Bjørkeng.
Instruksdesign(prompting) - altså å få den til å gjøre akkurat det du vil - er et fag. Du kan få den til å programmere svært avanserte ting. I ChatGPT 4, som det nå er venteliste på, har du en hjelpsom, slurvete allviter.
Hvordan få frem det du vil gjennom ChatGPT4:
Skriv langt, og vær tydelig og spesfikk. Det tvinger oss til å lage et større kontekstvindu.
Gi den samme rolle som den du vil ha hjelp av, det være seg advokat, systemarkitekt, sosionom. Tenk steg for steg. Den likner på oss mennesker. Del opp oppgaven.
Kjeft! Påpek alt som er galt, som ikke ble helt som du tenkte. Be den utdype. Opprett en dialog.
