Her kommer en kronologisk oppsummering fra Kantars heldagsseminar "Medietrender 2020" den 9. januar på Filmens Hus i Oslo.
Her finner du noen av foredragene fra Medietrender 2020.
Rikets medietilstand
Nordmenn, og særlig de yngre, vil i stadig større grad unne seg litt luksus. Influensere får mer gjennomslag i yngre målgrupper, der 25 prosent sier de kjøper varer som følge av anbefalinger. Men samtidig som trendanalyser viser at den norske champagnefaktoren er på vei opp, ønsker flere en pustepause fra det digitale, sosiale livet. Facebook får kjenne på at både bruken og omdømmet stuper, fortalte markedsdirektør Ingvar Sandvik i Kantar.
– Vi har en bråte med utfordringer, men også mange muligheter i tiden fremover, oppsummerer han.
- Vi knytter oss tettere til smarte treningsarmbånd, smartklokker og særlig smarthøyttalere, men mobilen er fortsatt en markedsføringsgplattform å regne med, med en økning fra 76 prosent i 2018 til 81 prosent i 2019.
- Noe overraskende er det at bruken av TV-apparatet er høyere i 2019 enn før, i snitt rundt tre timer, og det kommer av at bruken har antatt andre former.
- Kino holder seg stabilt og 71 prosent har vært på kino det siste året. Det er en særlig populær kanal med tanke på yngre målgrupper.
Her kan du se opptak av Ingvar Sandviks foredrag:
Nå kommer den norske Podtoppen
Vilde Hjort Batzer fra NRK fortalte at det har vært en lang vei å gå for å komme i mål med listen over Norges beste lytt. Men tirsdag 14. januar får vi endelig en norsk, offisiell toppliste for podkaster; Podtoppen. Listen lages i samarbeid mellom NRK, Bauer Media Group, P4, Moderne Media (Podspace) og Schibsted Media Group, og tar utgangspunkt i IAB-standarder og måler serverlogger. Målet er å få så mange som mulig til å ta en del av Podtoppen, men dette har ikke vært like enkelt, blant annet fordi serverloggene må utleveres.
Batzers delte også sine personlige podtips: Nålebyen (Berges Tidende) og Hunting Warhead (VG/CBC).
På tide med et grønt skippertak i mediebransjen
Klimaet angår oss alle og mediebransjen må også gjøre sitt, oppmuntret Julie Forchhammer, klima- og kulturentusiast. Om det dreier seg om TV-produksjoner eller festivaler, så er utfordringene stort sett de samme. Fly mindre, kast mindre, spar penger og pass opp for grønnvasking, særlig med tanke på employer branding og rekruttering av morgendagens talenter, lød rådene fra Forchhammer.
– De unge skjønner om dere jobber bra med klima, eller ikke. De er oppmerksomme på grønnvasking, sier hun.
Trenger du litt inspirasjon? Se til magasinet Fjell og Vidde, som har kuttet 68 prosent utslipp per utgave, The Guardians forskningsrapport Climate Visuals eller klimastrategien til BBC, som er oppsummert på wearealbert.org.
6 demokratiske problemer med medieutviklingen
Forskerne Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania og Tellef Solbakk Raabe ved University of Cambridge pekte på områder som skaper fremmedgjøring og demokratiske utfordringer med medieutviklingen.
Medieøkonomien er stram fordi sosiale medier tar annonsekaken, og veksten i brukerbetaling ser ut til å flate ut. Færre leser nyheter, og særlig blant de yngre. Vi trenger mer kunnskap om de som leser nyheter sporadisk, og se på om bruk av språk, kilder og avsender skaper en avstand til leserne. Et annet moment er at tilliten til mediene er under press, og bruken av alternative/partiske medier vokser frem. Det oppstår også et klasseskille når inntekt og utdanning spiller inn på hvem som leser kvalitetsjournalistikk og ikke. Av de som betaler for nyheter er fordelingen 24 prosent med lav inntekt, mot 42 prosent med høy inntekt.
Konferansetime med pressen
Elin Floberghagen fra Presseforbundet og Arne Jensen fra Redaktørforeningen diskuterte årets mediehendelser og pekte på at åpenheten i det offentlige og tilgangen til instanser strammes inn, noe som er skummelt med tanke på ytringsfriheten. Begge håper Giske/Bar Vulkan-saken blir et oppspill til noe mer, nå som Kildeutvalget har gjennomgått norsk presses manglende helhetlige praksis til behandling av kilder og sitatsjekk, og foreslått endringer i Vær Varsom-plakaten.
I februar 2021 åpner Pressens Hus i Skippergata, som vil samle elleve organisasjoner innen presse og media. – Dette har vært en idé siden 1917 og vi håper det skal styrke journalistikken, sa Floberghagen.
Temperaturen i strømmemarkedet
Det er en kraftig vekst i strømmemarkedet. Netflix regjerer, men det blir spennende å se hva som skjer når Disney+ slår inn i markedet for fullt.
– Disney har den beste innholdskatalogen i verden, sa Martin Gundersen fra NRK Beta.
Når det gjelder kampen om kontrollen i markedet pekte han på fire områder som er viktige å jobbe med: Personalisering, å bygge et sterkere økosystem rundt egne produkter, mer målrettet reklame og bedre brukeropplevelsen. For norske streamingaktører ser det ut til at samarbeid med andre er veien å gå, og Gundersen pekte på hvor viktig det er å ha minst én kjempehit for å ikke falle ut av topplistene.
– Det må være noe som er stort nok til å bli en kulturell begivenhet, sa han.
Hvem er Baby Yoda?
Apropos Disney, fortalte forfatter og TV-anmelder Christopher Pahle om The Child, som folket har gjort til sin egen og døpt om til Baby Yoda. Figuren er en nusselig sidekick til hovedfiguren i The Mandalorian, som er en scifi-western-samurai-hybrid-serie bygget på Star wars-universet, på streamingtjenesten Disney+.
Den rampete, lille grønne figuren ser ut som Yoda fra Star Wars, bare i liten utgave, og er «som skapt for memes». Baby Yoda har derfor ikke bare blitt en superkjendis på kort tid, men lykkes med noe så utrolig som å forene den giftige Star Wars-fanbasen. Det gir håp for fred i verden.
– Etter å ha levd på randen av galaktisk borgerkrig i en årrekke er alle nå enige om at Baby Yoda er søt. Han treffer et urinstinkt hos alle, sa Pahle.
Råtekst – 20 år etter
Helle Vaagland og Hilde Charlotte Solheim ble intervjuet av Mala Wang-Naveen om boka Råtekst, som de ga ut på nittitallet. Tyve år før Knausgård, kom boken som ga personlige skildringer av unge norske kvinners møte med samfunnet. Den tok for seg tidsaktuelle temaer som glasstak, metoo og kroppspress. Men da Vaagland og Solheim «trampet inn i den kurerete feminismen» med boka, var det først og fremst kvinner som gikk til angrep.
– Det var provoserende for de som eide feministiske perspektiver på den tiden, men det var også noe av det som gjorde at vi nådde frem til andre unge kvinner, sa Solheim.
– Skammen rundt en kvinnelig kropp var lite debattert. All støyen vi lagde var bra, sa Vaagland.
De mener Norge fortsatt har en lang vei å gå, særlig når det gjelder hvordan kvinnelige stemmer behandles i offentligheten.
– Vi hadde vel én sånn «peser i røret», men på den tiden måtte de enten ringe oss eller komme på et møte. Det ville nok vært noe helt annet å fronte et sånt prosjekt idag, sa Solheim.
Altså, ikke et vanlig kvinnemagasin
Frilansjournalist Ida Eliassen-Coker så noe som manglet i medietilbudet og tok saken i egne hender. Hun pantsatte rekkehuset og ble gründer og sjefredaktør for det reklamefrie papirmagasinet Altså. På et år har hun gått fra 0 til 9.000 abonnenter, og 75 prosent av leserne er kvinner mellom 25-45 år. Det ser altså ut til at hun får beholde rekkehuset, til tross for at hun vil bidra til mer skjermfri i hverdagen og skyr digitale versjoner av magasinet.
– Lager man noe folk vil ha, går det jo an. Folk er villige til å betale for godt innhold, sa hun.
Deichman Bjørvika – fremtidens folkebibliotek
– Vi liker også å lese på papir, sa Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichmans hovedbibliotek. Men erkjente at det at hovedbiblioteket flytter fra Hammersborg til Bjørvika, har vekket mange følelser.
– Vi har vekslet mellom vemod og begeistring, sa hun.
Biblioteket er Norges eldste kulturinstitusjon, og har eksistert i 235 år. Siden 30-tallet har medarbeiderne løpt mange mil i korridorene på Hammersborg, først og fremst for å hente frem bøker fra samlingen ettersom de stod gjemt for brukerne. I det nye, moderne biblioteksbygget står de fleste bøkene fremme, og det legges opp til en stor grad av selvbetjente møter mellom bok og leser. I Bjørvika åpner biblioteksdørene for første gang 28. mars klokken 13:00.
Når jeg drikker
Martin Svedman er ikke bare en dyktig markedsanalytiker i Kantar, men også en dyktig poet. Han leste fra sin svært personlige debutdiktsamling «Når jeg drikker», som har fått strålende kritikker.
Den lange veien til en felles identitet for Oslo
Creuna har modernisert Oslos byvåpen, og laget logo og design på et moderne Oslos premisser. Det var et ærefullt, men nokså omfattende oppdrag. 1500 fra Oslo kommune har deltatt i designprosessen.
– Bred forankring har vært avgjørende. Vi måtte ha 250 virksomheter med på laget. Det har vært en byråkratisk, politisk prosess og mer omfattende enn jeg kunne ha forestilt meg, sa John Aurtande fra Creuna.
Mange hadde en emosjonell tilknytning til byvåpenet og de ulike logoene, men Creuna måtte finne frem til et system som ivaretar brukernes behov. Resultatet er å ha gått fra 250 ulike logoer til én for alle kommunens virksomheter, og et eget designverktøy som gjør at de 53.000 ansatte kan være kreative innenfor designmanualens rammer.
Estetikk 2010-2020, til inspirasjon og advarsel
Kunst- og motehistoriker Ragnhild Brochmann dro oss igjennom hvordan det siste tiåret har sett ut, fra menn i treningstrikot, via vintage og hipsterhåndbrygg, til supermat på tarmenes premisser, normcore og nittitallet i skreddersydd drakt. Vi liker det som er tidløst, autentisk og drømmer om gjenbruk. Men aller helst vil vi ha det i en ny versjon, som går straka vegen ut i bloggosfæren: «Se, se det jeg ser, og se på meg» oppsummerte Brochmann.
