Publisert 18.01.19
Og Forbruker og Media-undersøkelsen fyller 30 år, kunne markeds- og utviklingsdirektør Ingvar Sandvik i Kantar Media fortelle i innledningen til sitt årvisse «Rikets medietilstand».
Rikets medietilstand med Ingvar Sandvik
– Velstand, globalisering og teknologi er stikkordene for perioden 1988 til 2018, fortsatte Sandvik, og trakk frem historiske øyeblikk som etableringen av TV Norge, lanseringen av Google, iPhone og Facebook – og oljeprisen (!) som viktige faktorer som beskriver og forklarer utviklingen frem til i dag.
– Vi har gått fra hjemmebrent til prosecco. Folk betaler med kredittkort, de har mikrobølgeovn og oppvaskmaskin, har innlagt do på hytta – men syr mindre selv. I 1993 svarte 74 prosent at de hadde symaskin, i 2018 var tallet sunket til 57 prosent.
Av mer oppdaterte tall trakk Sandvik frem data som underbygger at «alle» er på nett, nesten hele tiden. 9 av 10 ha en smarttelefon og 67 prosent har koblet TV’en sin til Internett. Folk er opptatt av helseriktig kosthold og 33 prosent spiser ofte utenlandsk mat. Papiravisen svekker seg sammenliknet med Internett – vi leser 0,6 papiraviser daglig mot 2 i 2005 – og mer og mer av den mobile trafikken skjer på mobiltelefonen.
2019 er på mange måter et vannskille når det kommer til medietallene; i 2018 innførte Kantar Media den nye mediemålingen TVOV (TV and Online Viewing), en metode og et system som går for å være blant de mest avanserte i verden. Som en følge av et nytt univers og en ny utvalgssammensetning er modellens vekstmatrise endret og tallene Sandvik kan presentere under Medietrender 2020 kommer til å være enda mer detaljerte og presise.
Presentasjonen til Ingvar Sandvik av 2018-tallene kan lastes ned her.
Her kan du se video av Ingvar Sandvik sin presentasjon på Medietrender 2019:
Humanitære kriser i sort og hvitt
– Vi hare en løpende kampanje som vi har kalt «Glemte kriser», forteller Nils Mørk, kommunikasjonssjef i Leger uten grenser. – Utgangpunktet er det triste faktum at krisene som dekkes i dag må være akutte og pågående for at de skal synes i media. Jordskjelvet i Haiti er et godt eksempel, med nesten 17.000 norske presseklipp i 2010 alene. I den andre enden av skalaen befinner for eksempel Den Sentralafrikanske Republikk seg. Samme år som Haiti opplevde katastrofen, skrev norske medier om landet 307 ganger – på tross av at problemene i det afrikanske landet på mange måter overgår Haitis.
Nils Mørk fra Leger uten grenser snakket om mediedramaturgi og store katastrofer.
– Når en katastrofe først blir dekket, skjer det ofte fra desken i Oslo og basert på andre medieorganisasjoners rapportering. Og i jakten på vinklinger og nyheter følger artiklene og reportasjene en dramatisk narrativ der en hvit ekspert ofte peker på rebell eller skurk som kan knyttes til årsakene for katastrofen. Vi har ofre og vi har helter og det er ikke uvanlig at helten blir til skurken i løpet av historien, slik Leger uten grenser selv har opplevd, for eksempel i TV2s dokumentar «Sultbløffen». I denne dramatiseringen forsvinner ofte nyansene og den informasjonen som ville gitt lesere og seere kunnskap om hvorfor katastrofen de leser om har oppstått og hva som kan gjøres for å hindre den i å skje en gang til, avsluttet kommunikasjonssjef i Leger uten grenser, Nils Mørk.
Hvordan bygge din egen YouTube-kanal
De fleste kjenner NRK fra allmennkringkasterens egne kanaler – men hva hvis seerne faktisk befinner seg et helt annet sted? For eksempel på YouTube. – Vi spurte ungdom direkte om hvor de konsumerte innhold. Resultatet ble YouTube-kanalen «NRK 4ETG», Henrik Farley, Jonas Lihaug Fredriksen, Martha Steinsland Leivestad og Henrik Hildre – fire unge profiler under voksent oppsyn av produsent Natasha Sayer.
– Vi startet i 2018 med 0 følgere. Og jeg lover dere; det er ingen sammenheng mellom å være til stede og å bli sett. For YouTube har du kun marginal interesse inntil du har mer enn 10 000 abonnenter. For oss var med andre ord første mål å nå nok folk til å bli tatt på alvor. Det klarte vi med en musikk-meme, denne videoen som bygger på suksessen til «Ex on the Beach».
Til andre som starter fra 0 på YouTube har Sayer blant annet disse rådene:
- Se hele bildet – fang opp og utnytt alt som skjer rundt det du produserer – i alle kanaler.
- Bygg et team og utvikle konsepter og innhold rundt disse.
- Vær venner med og bli kjent med alle – løfter du frem andre er muligheten stor for at de løfter frem deg.
- Lær deg – og bruk – YouTube Anaytics.
Fankultur i et forskningsperspektiv – og i praksis
Å være fan er ikke et nytt fenomen – mange har sterke opplevelser fra ungdommen knyttet til skuespillere, musikk, forfattere eller modeller. De siste årene er det imidlertid ett fan-fenomen som har fått særlig oppmerksomhet, og ikke bare fra yngre målgrupper: Skam. Ved Høgskolen Innlandet forsker Vilde Skanke Sundet på hvorfor folk blir fans, og den enorme NRK-suksessen, sammen med 50 intervjuer av Skam-fans, har gitt henne store mengder data som hun har fordypet seg i.
Teoretisk innføring i fans ved Vilde Skanke Sundet.
- Det er ikke ett, men mange svar, på hvorfor folk blir fans. Ett av dem handler om teknologien og de nye arenaene for å dyrke noe sammen med andre i kjølvannet av sosiale medier. Og sosiale egenskaper ved fanfellesskapet og tilhørigheten som følger med, er viktige drivere. Men også personlige egenskaper og egen historie spiller inn; fans identifiserer seg, de blir fasinert og endel blir rett og slett forelsket, fortalte Vilde Skanke Sundet.
Camilla Jørgensen Ruud med Nils Petter Strømmen diskuterer kpop i forgrunnen.
Om hun ikke er forelsket, så er hun i hvert fall en ekte fan, lederen for Kpop i Norge, Camilla Jørgensen Ruud. I samtale med Nils Petter Strømmen fortalte hun at fasinasjonen for den koreanske musikksjangeren hadde ført henne til Sør-Korea for å lære språk. I dag underviser hun i japansk.
Hun beskrev en gjennomkommersiell industri der gruppene settes sammen for å appellere til så mange personer som mulig, der gruppene sjelden deltar i utviklingen sangene de fremfører og som mange opplever som falsk. Men som samtidig gleder hundretusenvis av fans verden over med fengende musikk og dans og opptredener der følgerne treffer sine idoler.
Hei Google!
For Google og Schibsted er det stemmen som gjelder i disse dager. Og Siri Gomnes Børsum, som er Leader Digital Transformation Google Norge, deltok med et foredrag der hun blant annet presenterte Googles nye stemmeassistent – som lærte seg norsk i høst.
«Hei Google, hva er nordmenn født med?» spørs Siri Gomnæs Børsum. «Oljefondet», svarer Google.
– Jeg tør ikke å spå om fremtiden lenger, betrodde hun forsamlingen, – fremtiden blir uansett mer utrolig og fantastisk enn vi klarer å forestille oss. Men en selvfølgelig del av det som venter oss, er stemmestyrt teknologi og assistenter som Google Home, Alexa og Siri. Utviklingen går med sjumilssteg, og gamechanger’en kommer til å bli naturlige samtaler. Det betyr at assistenten kan føre lengre samtaler uten hele tiden å bli minnet på hva tema er eller hvilket spørsmål som var utgangspunktet – dialogen blir med andre ord bare mer og mer naturlig, sa Børsum.
Norske virksomheter er nysgjerrige og mange av dem er tidlig ute, blant annet med å ta i bruk Google Action, et verktøy for å utvikle et stemmestyrt univers på nettet. Og dette var Siri Gomnes Børsum sine tre råd til de som vil prøve seg på egenhånd:
- Skap nytteverdi for brukerne.
- Skriv dialoger og test den. Gi valg så raskt som mulig i en samtale.
- Skap din egen personlighet som stemmer med merkevarens profil.
Om Anders Grimstad, Technology Manager i Schibsted, har brukt rådene som utgangspunkt for sitt arbeid, skal være usagt. Faktum er at den internasjonale mediekjempen har en rekke tjenester og app’er som det vil være naturlig å betjene med stemmen i fremtiden. Det samme gjelder AR og VR, augmented og virtual reality.
Prosessen er viktig når nye produkter skal jobbes frem forklarte Anders Grimstad, Technology Manager i Schibsted.
– Grimstad viste blant annet frem et eksempel fra en test på finn.no der møbler ble konstruert i 3D og brukerne fikk anledning til å plassere objektene rett inn i sine egne stuer. – Resultatene fra denne testen er spennende. Vi så blant annet at sannsynligheten for at en bruker endte opp med et kjøp, ble 11 ganger større og de brukte 2,7 ganger mer tid i appen sammenliknet med dem som bare hadde tilgang på tradisjonelle bilder i annonsene.
Guri Solberg intervjuer Berit Svendsen til «Bra damer LIVE».
Menneske møter maskin
Den siste innholdsbolken før Guri Solbergs «Bra damer LIVE», et podkast-intervju med Berit Svendsen, handlet om møtet mellom mykt og hardt, teknologi og mennesker. Ida Aalen, som er produktsjef og gründer i videokonferanseselskapet Confrere, oppfordret utviklerne til å bevege seg ut av kontorene og oppsøke brukerne der de faktisk møter produktet.
Ida Aalen i Confrere mener suksess avhenger av å forstå møtet mellom teknologi og bruker.
Martin Ljungdahl Eriksson og Karin Sandelin, henholdsvis lydstrateg og semiotiker i svenske Kantar SIFO, ga en innføring i hvordan lyd og symboler styrer mottagernes oppfatning av alt fra merkevarer til teknologi (les mer om hva sensemiotics er i intervjuet med Sandelin og Eriksson her). I Sverige, og stadig oftere også i Norge, hjelper de Kantar sine kunder med å skape reaksjoner på visuelle og audiovisuelle inntrykk som stemmer med merkevaren og budskapet som skal formidles.
Martin Ljungdahl Eriksson og Karin Sandelin fra Kantar SIFO forklarte semiotikk for deltagerne.
Og til slutt snakket professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, Trine Syvertsen, om digital detox. – Å frigjøre oss fra mobiltelefon og å redusere tiden vi bruker på digitale flater har blitt en trend, en snakkis – og paradoksalt nok også et markedsføringsgrep på Internett for aktører som selger – nettopp teknologi.
Trine Syvertsen forklarer «digital detox».
Hun trakk frem den norske suksessen reMarkable som et eksempel – gründerselskapet som solgte nettbrettversjonen av en notatbok for over 100 millioner kroner før de hadde produsert sin første enhet. Og som insisterer på at teknologien de utvikler er myntet på «paper people», mennesker som egentlig elsker penn og papir.
Her kan du se hvordan reMarkable posisjonerer seg selv i debatten om digital detox, i animasjonsfilmen «Get Your Brain back»:
Fra animasjonsfilmen til reMarkable, Get Your Brain Back».
