Bransjen viser også utvikling i positiv retning på alle områder den måles på. Størst er framgangen i tilliten til nettvirksomheten. Usikkerheten mange strømkunder hadde til den nye nettleiemodellen synes å være dempet etter at kundene har fått mer erfaring med hvordan den slår ut på strømregningen.
21% av strømkundene har byttet leverandør siste 12 måneder. Andelen har ligget temmelig stabilt på dette nivået fra tredje kvartal 2022. Halvparten av de som nylig har byttet sier de helt sikkert eller kanskje vil bytte selskap igjen i løpet av de neste 12 månedene. For markedet totalt sett er andelen betydelig lavere (32%). Markedet preges fortsatt av en liten gruppe forbrukere som er aktive i markedet.
Regjeringens energipolitikk generelt sett og ACER-avtalen spesielt er hva strømkundene mener er de viktigste årsakene til nivået på dagens strømpris, og det er bred enighet om at det er Staten som tjener mest på høye strømpriser. Majoriteten av strømkundene forventer at regjeringen gjør mer for å skjerme forbrukerne mot høye strømpriser.
Det er bred enighet om at det er behov for å bygge ut mer fornybar energi for å dekke framtidig energibehov her i landet. 36% stiller seg positive til at det bygges landbasert vindkraft i kommunen der de bor, mens 37% er negative.
I månedsskiftet februar - mars markerte en gruppe samer sin holdning til vindkraft-utbyggingen på Fosen. I løpet av en uke blokkerte de regjeringskvartalet og fikk bred pressedekning. 35% av befolkningen er helt eller delvis enige i at det ikke kan godtas at utenforstående grupper stopper en utbygging som er vedtatt av norske myndigheter, mens 36% ser det motsatt. Resultatene viser at befolkningen har blitt vesentlig mer tolerante for at det vises motstand mot myndighetenes bestemmelser enn hva som var gjeldende under utbyggingen av Alta-vassdraget tidlig på 1980-tallet. I Valgmålingen fra 1981* svarte 80% at de var nokså eller helt enige i at man ikke kan godta at utenforstående grupper stopper en utbygging som er vedtatt av Storting og regjering.
42% ser det som viktigere å forsvare samenes kultur og deres rett til beiteområder enn å få tilgang til mer fornybar energi. I Valgmålingen fra 1981 var det ikke mer enn 23% som var nokså eller helt enige i at det var viktigere å bevare samenes kultur og deres rett til beiteområder enn å få mer elektrisk kraft. I tillegg til at flere slutter opp om at det må være lov å markere motstand mot myndighetenes bestemmelser, viser resultatene at minoritetsgrupper har styrket sin posisjon i befolkningen i løpet av de siste 40 årene.
Kantar 14. april 2023
*Kilde: Et valg i perspektiv, En studie av Stortingsvalget 1981 av Henry Valen og Bernt O. Aardal, Samfunnsøkonomiske studier nr 54, Statistisk Sentralbyrå
