Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Klimaendringer oppfattes å være den viktigste utfordringen

– Nesten halvparten av befolkningen (49 prosent) mener klimaendringene er den viktigste utfordringen Norge står overfor. I de 10 årene Kantar Klimabarometer har vært gjennomført, er det første gang denne utfordringen topper listen. Det skjer samtidig med at oppmerksomheten rundt klima i befolkningen er rekordhøy.

Det fortalte avdelingsleder i Kantar, Eva Fosby Livgard denne uken da årets utgave av Kantar Klimabarometer ble presentert på Filmens Hus. Den store salen var nærmest fullsatt av representanter fra organisasjoner, næringsliv, politikere og andre interesserte.

Berit Kvaløy, Direktør Kantar AS
Berit Kvaløy, Direktør i Kantar AS, ønsket velkommen til presentasjonen av Klimabarometeret 2019.

– Folk er bekymret for hva klimaendringer vil føre til av konsekvenser, og mange er betenkt på hvor de vil bosette seg i framtiden. Store deler av befolkningen mener norske myndigheter gjør for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringene. Presset på politikerne øker. Velgerne forventer at politikerne går foran og viser vei, og legger til rette slik at det blir enklere for forbrukerne å  redusere sitt fotavtrykk. Samtidig forventes det at næringslivet bidrar med å redusere sin klimabelastning, sa Fosby Livgard.

– Videre er det er en tydelig partipolitisk høyre-/venstre-akse i holdningen til klima og klimapolitikk. Dette går som en rød tråd gjennom hele datamaterialet. Klimasaken står sterkest blant velgerne på venstresiden, og avtar i viktighet jo lenger ut på høyrefløyen man kommer. Velgerne på høyre fløy er mer opptatt av helse og omsorg, innvandring og integrering, kriminalitet, vei og bane.

– Bedre kollektivtilbud utpeker seg som en viktig endringsfaktor for å få forbrukerne til å endre atferd. Skal folk redusere sin bilbruk, eller gå bort fra å ha bil, er det bedre kollektivtilbud som må til. Det er ikke mer enn 38 prosent som er fornøyde med kollektivtilbudet der de bor, og det er store forskjeller mellom by og land. I tillegg etterlyser velgerne mer forskning og utvikling av klimavennlig teknologi, og mener dette sammen med et bedre kollektivtilbud er hva regjeringen først og fremst bør prioritere i klimaarbeidet.

Her kan du se hele Eva Fosby Livgard sin presentasjon:

– Flere mener de opplever konsekvenser av klimaendringer i sitt nærmiljø. Andelen øker fra 25 prosent i 2016 til 34 prosent i årets måling. Mer nedbør, endringer i start og varighet av årstider, høyere temperaturer, mindre snø og endringer i dyre- og planteliv er noe av det folk legger merke til. Samtidig mener store deler av befolkningen at vi i årene fram mot år 2050 må være forberedt på mer flom, ras og jordskred som følge av klimaendringer.

Selv om mange erkjenner alvoret i situasjonen, er likevel en knapp majoritet optimister, og har tro på at vi globalt sett vil lykkes i årene framover med å redusere utslipp av klimagasser, sa Eva Fosby Livgard.

Se flere resultater fra Kantar Klimabarometer 2019 her (pdf).

Grunn til pessimisme – og optimisme!

– Pessimistene som beskrives i Klimabarometeret har grunn til å være skeptiske, oppsummerte statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (FrP) i Olje- og energidepartementet på vegne av Regjeringen.

Rikard Gaarder Knutsen, statssekretær Olje- og Energidepartementet
Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp), kommenterte resultatene fra Klimabarometeret 2019.

- Sjefen i Det Internasjonale Energibyrået, Fatih Birol, var i Norge denne uken og er tydelig på at utviklingen går for sakte. Med det tempoet vi holder nå er vi ikke i rute til å nå bærekraftsmålene. Men Regjeringens ambisjoner ligger fast: overgangen til en lavutslippsøkonomi har prioritet, utslippene skal reduseres med minimum 40 prosent innen 2030 og vi skal oppfylle vilkårene i Paris-avtalen sammen med EU.

– Da er det også positivt å registrere at undersøkelsen viser at vi har velgerne med oss i olje- og energipolitikken. Både fordi vår velferd er bygget på disse ressursene, men også fordi vi har tro på at denne bransjen også skal bidra til å utvikle de nødvendige klimaløsningene. For vi må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. I fremtiden må de grønne valgene også være de lønnsomme valgene, sa Gaarder Knutsen.

Barometeret gir partnerne viktig kunnskap

Seks partnere har deltatt i arbeidet med årets klimabarometer; Statkraft, Viken Fylkeskommune, Equinor, Fortum, Gjensidige og Bane NOR. Disse er sentrale aktører i samfunnet som jobber målrettet for å skape et utslippsfritt samfunn. 

– Vi er optimistiske, sa Jon Vatnaland, konserndirektør i Statkraft. – Sol og vind konkurrerer nå i endel tilfeller med de gamle, fossile ressursene. Samtidig som Norge er i en særstilling, med et energioverskudd hvert år som vi kan bruke til å elektrifisere andre sektorer, er sol og vind demokratiske ressurser andre steder i verden; alle har dem.

– Et øyeblikksbilde av hva nordmenn tenker og mener om klima er interessant i seg selv, sa vice president sustainability i Equinor, Stein Hernes. – Men når du har 10 serier som viser utviklingen siden 2009, da har du også en kilde til endringsforståelse og innsikt som er viktig for Equinor. At resultatene stemmer godt overens med de holdningene vi møter ute blant folk, forteller oss også at vi kan stole på barometeret.

Collage alle partnere
Øverst fra venstre: Jon Vatnaland, konserndirektør, Statkraft, Stein Hernes, vice president sustainbility, Equinor, Stian Mathisen, kommunikasjonssjef, Fortum, Tor Erik Silset, direktør, Gjensidige, Irene Johansen, ansvarlig for myndighetskontakt, Bane NOR, Anne Beathe Tvinnereim, fylkesråd for klima og miljø, Viken Fylkeskommune.

– Bare 11 prosent synes næringslivets innsats i klimaarbeidet er godt nok, sa Stein Mathisen, kommunikasjonssjef i Fortum. – Den utfordringen tar vi, blant annet ved å si at bedriftens klimaarbeid ikke hører hjemme i kommunikasjonsavdelingen. Fortum jobber akkurat nå med å utvikle en lønnsom forretningsmodell rundt plastgjenvinning. Vi ser også på modeller der vi benytter varme fra kloakk eller fra næringslivets datasentre.

Direktør i Gjensidige, Tor Erik Silset, forholder seg til klimaendringer blant annet i form av forsikringer. Han fortalte om konsekvensene av mer ekstremvær, blant annet om et regnvær i Asker og Bærum i 2016 som forårsaket skader for 600 millioner på 30 minutter. Mer flom, flere lyn, tørke og branner viser seg også i skadestatistikken. – Jeg jobber sammen med et stort antall sindige aktuarer, fortalte han, – som ikke lett lar seg bekymre. Nå er de litt urolige, noe som forteller meg at det er all grunn til å ta utfordringene vi står overfor svært alvorlig. Klimabarometeret 2019 viser med all mulig tydelighet at vi har befolkningen med oss i dette prosjektet.

– Bane NOR jobber kunnskapsbasert, fortalte ansvarlig for myndighetskontakt, Irene Johansen. – Det er grunnen til at vi deltar i Klimabarometeret 2019. Og vi ser at på tross av at Bane NOR har en viktig rolle å spille i det grønne skiftet, forteller 43 % av respondentene at de ikke vet hva vår rolle er. Da blir det et poeng for oss å jobbe med informasjon, all den tid kollektivsatsingen på bane er helt sentral i overgangen til lavutslippssamfunnet.

– Viken er det eneste fylket som har sin egen Fylkesråd for klima og miljø, fortalte Anne Beathe Tvinnereim, kvinnen som er første dame ut i den nyopprettede stillingen. – Og vi er et Norge i miniatyr. Vi styrer etter bærekraftsmålene og planetens tålegrenser. Og vår ambisjon er å utforme tjenester og fylkeskommunale tilbud på en måte som gjør det enkelt og naturlig å velge klimavennlig.

Et (ganske) tydelig mandat

Når 49 prosent av de spurte peker på klima som en av våre store utfordringer som vi må håndtere fremover, er bestillingen til norske politikere tilsynelatende ganske klar. Men hvilket mandat har de egentlig fått, ifølge Klimabarometeret 2019 sett under ett? Et politikerpanel bestående av Ketil Kjenseth, Leder for Energi- og miljøkomiteen og Stortingsrepresentant (Venstre), Tina Bru, Stortingsrepresentant (Høyre), Åsmund Aukrust, Stortingsrepresentant (Arbeiderpartiet), Terje Halleland, Stortingsrepresentant (Fremskrittspartiet), Lars Haltbrekken, Stortingsrepresentant (SV) og Arild Hermstad, Talsperson for Miljøpartiet de grønne debatterte.


Fra v.: Aslak Bonde, debattleder, Lars Haltbrekken, Stortingsrepresentant (SV), Arild Hermstad, Talsperson for Miljøpartiet de grønne, Ketil Kjenseth, Leder for Energi- og miljøkomiteen og Stortingsrepresentant (Venstre), Åsmund Aukrust, Stortingsrepresentant (Arbeiderpartiet), Tina Bru, Stortingsrepresentant (Høyre) og Terje Halleland, Stortingsrepresentant (Fremskrittspartiet).

Meningene var, ikke overraskende, delte. – Nå kan vi parkere spørsmålet om hvorvidt vi har folk med oss eller ikke, slo Hermstad fast. – Dette er en tydelig bestilling på grønne skatter og et signal om at folk tåler flere klimaavgifter.

Fra Terje Halleland sitt ståsted, var det ikke like opplagt: – Det er mindre enn et halvt år siden vi så et bompengeopprør som preget hele valgkampen, sa han. Det er med andre ord ikke noen nødvendig sammenheng mellom folks betalingsvilje og klimabevissthet.

Aslak Bonde ledet debatten
 Aslak Bonde ledet debatten med stø hånd. 

Tina Bru så den samme tendensen i svarene der de spurte mente vi måtte bruke mer penger på klimautfordringene. – Når de skal peke på hvor pengene bør komme fra, sier de olje og gass, forsvar og bistand. Med andre ord budsjetter som ikke angår dem veldig direkte. Jeg er nysgjerrig på om viljen til å prioritere klima er den samme hvis det er skole eller helse som skal nedprioriteres, sa Bru.

Det ble stilt spørsmål fra engasjerte deltagere i salen
 Det ble stilt spørsmål fra engasjerte deltagere i salen.

Uenighet om mandatet til tross, det var ingen tvil blant debattantene om at klimautfordringene ikke bare står øverste på “to do”-listen, men er så viktig at den går på tvers av de fleste politikkområder. Staten må legge til rette og sikre gode rammebetingelser og det må satses, for eksempel på teknologi og innovasjon, mente panelet.