Velgerne ønsker sterkere satsing på fornybar energiproduksjon

Flertallet av befolkningen etterlyser sterkere satsing på fornybar energiproduksjon. Dette er også det området flest mener må prioriteres i regjeringens Klimaplan. Høye strømpriser og svekket kjøpekraft er trolig medvirkende årsaker til at befolkningen ønsker mer kraftproduksjon inn i systemet, men det kan også være fordi færre har tro på at vi vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser.

Presset på politikerne er stort. Halvparten av velgerne mener det gjøres altfor lite for å begrense klimautslipp her i Norge, stadig færre ser Norge som et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål, og over halvparten av befolkningen mener myndighetene gjør for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringene.

Fra ulikt hold signaliseres det usikkerhet om Norge vil klare å nå klimamålene innen 2030. Denne usikkerheten gjenspeiles i befolkningen. Det er ikke mer enn 25% av velgerne som mener politikerne holder hva de lover når det gjelder klima, og andelen som har tro på at vi globalt sett vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser reduseres fra 61% i 2020 til 48% i årets måling.

Del 1- Eva Fosby Livgard sin presentasjon

Hvor skal den fornybare energiproduksjonen komme fra?

Spørsmålet er hvor befolkningen mener den fornybare energiproduksjonen skal komme fra. Selv om det har vært økende støtte til vindkraft på land de senere årene, er vindkraftutbygging fortsatt omstridt. Årets Klimabarometer viser at det er like mange som hilser vindkraftutbygging i egen kommune velkommen, som det er som sier tydelig «Nei takk!». Motstanden er størst i de deler av landet som har vært mest berørt av vindkraftutbygging. Det er i hovedstadsområdet og på det sentrale Østlandet det er flest tilhengere å finne.

Sol og vann holder stand

Sol og vann holder stand, og er de energikildene forbrukerne stiller seg mest positive til. Mest oppsiktsvekkende er at over halvparten av befolkningen nå stiller seg positive til kjernekraft. Inntil ganske nylig har andelen som har støttet opp om denne energikilden vært svært lav, men etter som kjernekraft har blitt trukket mer fram i klimadebatten er motstanden dempet. Det er aldersgruppen under 30 år som stiller seg mest positive til kjernekraft. Årsaken kan være at ulykken i kjernekraft-verket i Tsjernobyl i 1986 inntraff før deres tid, og at de ikke har opplevd  konsekvensene denne hendelsen fikk også for oss her i Norge.

Politikerne må gå foran og vise vei

Det ligger forventninger i befolkningen om at politikerne må gå foran og vise vei, men når tilliten er lav er det vanskelig å få folk med seg. «Klima» faller ned på fjerde plass på listen over Norges største utfordringer, slik befolkningen ser det. Oppslutningen om «klima» har ikke vært lavere siden 2017. I årene 2019/20 lå saken på topp.

Situasjonen i norsk økonomi vekker bekymring

Det er situasjonen i norsk økonomi som nå vekker størst bekymring i befolkningen. Økt lånerente, økende inflasjon og redusert kroneverdi gjør at de fleste opplever svekket kjøpekraft. Over halvparten av befolkningen forteller at de har strammet inn på forbruket for å kunne betale regningene sine, og andelen øker det siste året. Trange økonomiske tider er trolig også en viktig årsak til at befolkningen retter fokus mot andre områder enn klima.

Del 2- Kommentarer til resultatene fra: 

• Ragnhild Sjoner Syrstad, Statssekretær (Ap), Klima og miljødepartementet
• Dag Olav Hessen, professor, Universitetet i Oslo
• Tore Strandskog, direktør næringspolitikk, Nelfo
• Cathrine Pia Lund, administrerende direktør, Svanemerket

Del 3 - Politisk debatt ledet av Kristin Halvorsen

Eva Fosby Livgard presenterer Klimabarometeret 2023 på Litteraturhuset i Oslo

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad kommenterer funnene i rapporten

Professor Dag Olav Hessem fra Universitet i Oslo kommenterer rapporten

Tore Strandskog, direktør næringspolitikk i Nelfo, kommenterer rapporten

Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket, kommenterer rapporten

Politisk debatt med ungdomspolitikerne, ledet av Kristin Halvorsen
Fra venstre: Synnøve Kronen Snyen (Sosialistisk Ungdom), Gaute Skjervø (AUF), Ane Breivik (Unge Venstre), Nicolai Østeby (Unge Høyre), Margit Martinsen (Grønn Ungdom), Kristin Halvorsen.