Meny Lukk
Søk Lukk
Søk

Helsepolitisk barometer 2026: Høy tillit, men økt bekymring og tydelige forventninger

Torsdag 19. mars presenterte vi ferske resultater fra Helsepolitisk barometer 2026 på Cinemateket. Sentrale politikere og aktører innen Helse-Norge kommenterte og debatterte. Årets resultater viser at forventningene til framtidens helsetjeneste er preget av både bekymring og betinget håp.

Hovedfunn 2026 lagt frem av Eva Fosby Livgard, Kantar

Høy tillit, men økt bekymring og tydelige forventninger

Årets undersøkelse tegner et tydelig bilde av en befolkning som fortsatt har sterk tro på helsevesenet, men som samtidig uttrykker økende bekymring for kapasitet, tilgjengelighet og fremtidens helsetilbud. Et stort flertall har hatt kontakt med helsetjenesten det siste året, og de fleste rapporterer om gode erfaringer.

Fornøyde med fastlegen

Flere sier seg fornøyde med fastlegetilbudet i kommunen der de bor. Preferansen for fysisk oppmøte avtar, selv om det fortsatt foretrekkes av flest. Digital konsultasjon står fortsatt svakt, men nærmere halvparten av befolkningen har ingen motforestillinger mot videoløsninger.

Kapasitetsproblemer

Kapasitet og tilgang til helsehjelp fremstår som gjennomgående bekymringer. Stadig flere får riktig helsehjelp, men én av fire rapporterer situasjoner hvor nødvendig hjelp uteble – ofte grunnet kapasitetsproblemer. Dette understøttes av at helse og omsorg fortsatt er det området flest mener bør prioriteres i statsbudsjettet, og at økt bemanning med rett kompetanse fortsatt vurderes som det viktigste politiske tiltaket fremover.

Befolkningen uttrykker bred støtte til økt bruk av private og ideelle aktører for å avlaste den offentlige helsetjenesten, særlig når ventetidene blir lange. Mange ville selv benyttet private tilbud ved lang ventetid, selv om politiske preferanser påvirker holdningene noe.

Flere planlegger for pensjonisttilværelsen

Når det gjelder fremtidens omsorg, mener et økende flertall at den enkelte må ta større ansvar for egen helse og egen alderdom. Flere enn tidligere planlegger økonomi, aktivitet og bolig med tanke på pensjonisttilværelsen. Samtidig har mange liten tillit til at de vil få all nødvendig hjelp fra det offentlige hvis de blir pleietrengende.

Psykisk helse og muskelskjelettplager

Psykisk helse og muskelskjelettplager peker seg ut som betydelige utfordringer i befolkningen. Få kjenner til arbeidsrettet psykologisk behandling, selv om psykiske diagnoser er en av hovedårsakene til sykefravær i Norge. Muskelskjelettplager rammer mange, og lange ventetider gjelder både diagnostikk og behandling. Også pollenallergi er utbredt, og bedre informasjon kan få flere til å oppsøke lege.

Kvinnehelse

Innen kvinnehelse viser funnene et markant informasjons- og tillitsgap: mange kvinner føler seg ikke tatt på alvor og opplever lange ventetider. Dette fremstår som en av de største utfordringene på feltet.

Tilgang til medisiner

Mange er bekymret for at presset økonomi i sykehusene kan føre til strengere prioriteringer og dermed senere innføring av nye medisiner og behandlinger. Totalt sier 62% at de er urolige for dette. 10% er bekymret på egne vegne, 14% på vegne av noen de er pårørende til, og 38% både for seg selv og for noen som står dem nær.

Apotekene avlaster

Befolkningen viser stor tillit til helsemyndigheter og fastlege, samtidig som mange ønsker at apotekene skal kunne tilby flere behandlinger direkte. Mange har det siste året fått helsehjelp i apotek som ellers ville ha belastet fastlegetjenesten. Dette viser at apotekene er en sentral støttespiller i helsetjenesten, og står for en viktig del av kapasiteten i førstelinjen.

Forebygging er nødvendig

På et mer overordnet nivå er det bred enighet om nødvendigheten av forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, strengere røykeregler og bedre tilrettelegging for vaksinering.

Samlet sett peker barometeret på et helsevesen i endring, med behov for økt kapasitet, bedre informasjon og mer tilgjengelige tjenester. Befolkningen viser vilje til å ta større personlig ansvar, men forventer samtidig at myndighetene intensiverer innsatsen for å sikre et bærekraftig og likeverdig helsetilbud i årene som kommer.

Les intervju med Eva Fosby Livgard.

Se hele Eva Fosby Livgard sin presentasjon her:

Politisk kommentar og samtaler

Politisk kommentar til resultatene ved Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsminister (Ap)

2XzWaQrQ.jpeg

 

Samtale om resultatene med (f.v).

  • Guro Birkeland, generalsekretær, Norges astma- og allergiforbund
  • Tina Alvær, daglig leder, Optikerbransjen
  • Nina B. Myklebust, fungerende leder, Senteret for et aldersvennlig Norge

NAAF2.jpeg

Politisk debattSpeiler helsepolitikken folks oppfatninger?

Fra venstre: Møte-og debattleder Anne Ekornholmen

Politikere som deltok i alle debattene:

  • Kjersti Toppe, Leder for Helse- og omsorgskomiteen og Stortingsrepresentant (Senterpartiet)
  • Kristian August Eilertsen, Helse- og omsorgskomiteen, Stortingsrepresentant (Fremskrittspartiet)
  • Erlend Svardal Bøe, Helse- og omsorgskomiteen, Stortingsrepresentant (Høyre)
  • Karl Kristian Bekeng, Statsekretær Helse- og omsorgsministeren (Arbeiderpartiet)

Politikere.jpeg

 

Første debattrunde:

  • Anita Tunold, administrerende direktør Aleris
  • Karita Bekkemellem, administrerende direktør, NHO Geneo

Aleris - NHO Geneo og politikere.jpeg

 

Neste debattrunde

  • Chris Margaret Aanondsen, visepresident fag- profesjonspolitikk, Psykologforeningen
  • Tomas Collin, leder Norsk Osteopatforbund

Osteopat og Psykolog.jpeg

 

Neste debattrunde:

  • Anita Vatland, generalsekretær, Pårørendealliansen
  • Lill Sverresdatter Larsen, leder, Norsk Sykepleierforbund

NSF og Pårørende.jpeg

 

Siste debattrunde:

  • Hanne Andresen, fagdirektør Apotekforeningen
  • Athar Tajik, medisinsk rådgiver, MSD

Apotek og msd og politikere.jpeg

 

Ved spørsmål, ta kontakt med eva.fosby.livgard@kantar.com