Det sa Stein Aarland, administrerende direktør i Kantar TNS ved innledningen til presentasjonen av det andre Kantar TNS Helsepolitisk barometer på Filmens Hus 28. mars 2017.
- Helse er også et av de temaene som får største dekning i norske medier, og ofte med et negativt fortegn. Undersøkelsen viser imidlertid at de som har vært i kontakt med helsevesenet – enten som pasient eller pårørende – i overveiende grad er godt fornøyd med hjelpen de har fått. Det forteller meg at vi som nasjon har grunn til å være stolte over tilbudet det offentlige gir – og at norske helsearbeidere skal være stolte av jobben de gjør, sa Aarland.
Frykter manglende oppfølging
- Helsepolitisk barometer gir et omfattende innblikk i befolkningens holdninger og oppfatninger om en rekke helserelaterte spørsmål, sa Eva Fosby Livgard, ansvarlig for undersøkelsen i Kantar TNS. Drøyt 1.800 respondenter har svart på en web-undersøkelse som ble gjennomført i januar.
- Helse og omsorg er den samfunnssektoren flest mener bør prioriteres i statsbudsjettet. 26 prosent fremhever denne sektoren som viktigst, foran arbeid og sysselsetting og skole og utdanning. 66 prosent mener også at regjeringen bør bruke en større andel av BNP på helse enn det de gjør i dag, sa Fosby Livgard. - I tillegg er det interessant å merke seg at 86 prosent er tydelige på at de ikke ønsker å betale høyere egenandel for helsetjenester.
Se og hør Eva Fosby Livgard sin presentasjon av Helsepolitisk barometer 2017 her:
- De spurte opplever selv at de har god helse og 66 prosent beskriver den som "god" eller "svært god". Kreft og demens er sykdommene flest frykter at skal ramme dem, henholdsvis 46 og 20 prosent. Bare 34 prosent er trygge på at de får kreftmedisinene de trenger på et norsk, offentlig sykehus hvis de selv skulle bli rammet av sykdommen. I samme kategori faller de 44 prosentene som har lav tillit til at de får den nødvendige oppfølgingen fra kommunen etter en kreftbehandling.
- Denne frykten til tross; 67 prosent av befolkningen har nylig hatt kontakt med helsevesenet ved egen sykdom, som pårørende eller som begge. Av disse forteller 73 prosent at de er "ganske" eller "svært fornøyd" med behandlingen de har fått, fortalte Eva Fosby Livgard.
Presentasjonen av Helsepolitisk Barometer 2017 kan lastes ned her (pdf).
Undersøkelsen gir viktig kunnskap
- Dette er andre gang Helsepolitisk barometer presenteres, og det er allerede tydelig for meg at tallene både gir et interessant bilde av utviklingen over tid og representerer verdifull innsikt for oss som jobber med helsepolitikk, framholdt statssekretær Lisbeth Normann. Og jeg merker meg, som det allerede har blitt nevnt, at på tross av et tydelig problemfokus, så er folk fornøyde med det helsevesenet vi har. De stiller krav og vil ha mer – og vi snakker ikke om småtterier – men tilbakemeldingen på tjenestene er gode. Jeg velger å tro at det også har noe med politikken som føres å gjøre.
Statssekreær Lisbeth Normann (H) kommenterer resultatene fra undersøkelsen
- Mitt inntrykk er at tjenesteorganiseringen er viktig for hvordan pasientene opplever sitt møte med helsevesenet. Med pakkeforløp kreft har vi sett at informasjon og forutsigbarhet skaper trygghet. I tillegg merker jeg meg med interesse tallene som forteller at folk blant annet får dekket flere av sine behov på apoteket. Det illustrerer private aktørers rolle i en sektor der alle er enige om at volumtjenestene skal dekkes av det offentlige.
Etterlyser prioriteringer
- Folk vil ha mer – men de vil ikke betale for det, observerte helsedirektør Bjørn Guldvog. – Samtidig som undersøkelsen bekrefter den store tilliten folk har til helsevesenet – med rette – synliggjør den også et behov for prioriteringer når fremtidens tilbud utformes. For hvis folk ikke vil betale mer skatt eller høyere egenandel, hvordan skal kostnadene dekkes da?
- Jeg er også opptatt av den fjerdedelen som ikke er fornøyde og tenker at særlig unge pasienter er opptatt av et forutsigbart, effektivt og hensiktsmessig pasientforløp, sa helsedirektøren.
Helsedirektør Bjørn Guldvog
Bedre enn sikt rykte
Et høyt problemfokus og tallene som viser at folk flest er fornøyde etter å ha vært i kontakt med helsevesenet var et paradoks som også opptok organisasjonene som var med for å kommentere det helsepolitiske barometeret. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen lanserte sin egen teori; russen.
- Jeg er ikke overrasket over de tallene som viser at folk er bekymret. Men de bekymrer ikke meg. Norsk helsevesen er utsatt for noe av det samme som rammer russen hvert år; noen få tiltrekker seg mye oppmerksomhet med utagerende festing og sangtekster som opprører de fleste. Samtidig vet alle som har eller har hatt russ i huset, at den store majoriteten er fin ungdom som skikker seg og tar vare på hverandre.
Anne Lise Ryel, Kreftforeningen
- Mediebildet underbygger oppfatningen av et helsevesen som er utilstrekkelig, for eksempel når de trekker frem enkelthistorier om mennesker som ikke får den medisinen de trenger. Men norsk kreftbehandling er nok bedre enn sitt rykte, akkurat som russen - selv om det selvfølgelig finnes utfordringer som må løses, og prioriteringer vi ikke er enige i.
- På tross av dette, mener jeg det er viktig å ta på alvor at ikke alle er sikre på at de vil få den behandlingen de trenger, hvis behovet skulle oppstå. For tillit til offentlige tjenester er svært viktig, ikke minst når vi er på vei inn i tid der eldreandelen i befolkningen øker og folk skal kunne føle seg trygge på at de går en verdig alderdom i møte, sa Anne Lise Ryel.
Debatt – å fokusere på det positive
Etter runden med kommentarer ble presentasjonen av helsepolitisk barometer avsluttet med en politikerdebatt med Kari Kjønes Kjos (FrP), Kjersti Toppe (SP), Torgeir Micaelsen (AP), Rigmor Aasrud (AP), Bente Stein Mathisen (Høyre) og Kristin Ørmen Johnsen (Høyre) – ledet av politisk journalist Aslak Bonde.
Paneldebatt ledet av politisk journalist Aslak Bonde
Ørmen Johnsen var villig til å ta på seg litt av skylden for at fokuset på norsk helsevesen ofte ender opp med å være problem. – Vi politikere er kanskje for opptatt av de personlige og vanskelige historiene som media ønsker, og som interesseorganisasjonene pusher – slik de jo skal gjøre. I stedet kunne vi vært flinkere til å fremheve tall og statistikk som viser at det tross alt står ganske bra til, mente hun.
Torgeir Micaelsen (Ap)
Torgeir Micaelsen var enig, og mente politikere absolutt kan bli mer bevisste på hvordan de omtaler helsevesenet. Samtidig mente han at fornøyde pasienter og inntrykket av norske helsetjenester ikke bare handlet om persepsjon, men om realiteten i tilbudet.
- Norsk helsevesen er inspirert av og basert på den samme modellen som NHS i England. Men der engelske politikere i stor grad har åpnet opp for private hjelpere, med sviktende tillit til systemet som resultat, har vi beholdt en modell der det offentlige tar hovedansvaret. Slik bør det fortsette å være hvis vi ønsker at befolkningen skal stole på at de blir tatt vare på når de har behov for det, også i fremtiden, sa Micaelsen – som, ikke overraskende, formulerte det som fremsto som en tydelig ideologisk skillelinje i panelet.
