Hovedpunkter fra Klimabarometeret 2025
Flere enn tidligere er positive til kjernekraft som energikilde, og halvparten av befolkningen ønsker kjernekraftverk velkommen i egen kommune. Samtidig har også støtten til olje som energikilde økt, og aldri har så mange i Klimabarometeret ment at Norge bør fortsette letingen etter olje og gass i samme omfang som i dag. Dette markerer en holdningsendring, både kjernekraft og olje har vært energikilder folk har vært skeptiske til. Parallelt med dette skiftet avtar interessen for klimaendringer, og andre samfunnsutfordringer som helsetjenesten, økonomi og økende vold og kriminalitet oppfattes som viktigere for landet enn klimaendringer.
Interessen for klima synker også blant de under 30 år
Oppsiktsvekkende er det også at aldersgruppen under 30 år viser mindre interesse for klima. Pandemien og nedstengningen av samfunnet, mer fokus på egen økonomi og økende behov for tilgang på nødvendig helsehjelp, kan være årsak til at interessen for klima blant de unge faller.
Det gjøres for lite i Norge
Halvparten av befolkningen mener norske myndigheter gjør altfor lite for å begrense klimagassutslipp, og enda flere mener det gjøres for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringer. Få mener politikerne holder hva de lover i klimaspørsmål, og kun 7% har tro på at Norge vil nå det nye klimamålet om å redusere klimautslippene med minst 70-75% innen 2035.
Flest mener kuttene bør gjøres i Norge, og det er mer satsing på fornybar energiproduksjon flest slutter opp om. Men spørsmålet er hvor den fornybare energien skal komme fra. Stadig færre støtter opp om vindkraft. Det gjelder både på land og til havs. Sol- og vannkraft er de fleste positive til, selv om også gradvis færre gir sin tilslutning til disse energikildene. Kjernekraft og olje er de eneste av de seks energikildene som er målt, som får økende oppslutning.
Penger er en sterk motivasjon for klimatiltak
Forbrukernes egne klimatiltak preges av pragmatisme: De fleste tar hensyn til klima der det er mulig uten for store anstrengelser. 32 % er likegyldige, mens 11 % er klimaavvisere. Klimaidealister utgjør 10%, og denne gruppen har blitt mindre de siste årene. Tiltak som mindre matsvinn, redusert forbruk og mer kildesortering er mest utbredt, og kvinner gjør flere klimatiltak enn menn. Foruten kjønn, er livsfase og egen økonomi utslagsgivende for hva folk gjør av klimatiltak. Penger spart er en viktig motivasjon for å få flere til å gjøre klimatiltak.
33% av befolkningen mener de har sett konsekvenser av klimaendringer i eget nærområde. Mer flom, ras og jordskred er hva flest tror vi vil oppleve som følge av klimaendringer her i Norge i årene framover. Over halvparten av befolkningen sier at mulig effekt av klimaendringer vil ha betydning for hvor de vil velge å bo, og det er fare for skred flest vil legge mest vekt på hvis de skal velge nytt bosted i dag.
Både bekymring og optimisme
Over halvparten av oss er bekymret for hvilke konsekvenser klimaendringer kan ha for oss selv og våre nærmeste. Dette understøttes av at flertallet mener det gjøres altfor lite for å begrense klimautslipp her i Norge, og at svært få har tro på at vi vil lykkes i å nå det nye klimamålet innen 2035. Samtidig ser 51% av befolkningen lyst på framtiden og har tro på at vi globalt sett vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser. Dette gir oss litt å tenke på: når det gjelder situasjonen her i Norge er folk urolige, når det gjelder situasjonen globalt er det tro på at vi vil lykkes.
Bilder og opptak fra arrangmentet
Hovedfunn Klimabarometeret ved Eva Fosby Livgard, Kantar
Politisk kommentar til resultatene ved Andreas Bjelland Eriksen, klima- og miljøminister (Ap)
Kommentarer til resultatene fra:
- Solveig Schytz (V), fylkesråd, Akershus fylkeskommune
- Rune Holmen, direktør, ENOVA
- Helene Løken, direktør, IKEA Norge
Solveig Schytz (V), fylkesråd, Akershus fylkeskommune.
Rune Holmen, direktør, ENOVA.
Helene Løken, direktør, IKEA Norge.
Se kommentarene her:
Politisk debatt med ungdomspolitikerne:
- Sigrid Bjerke, sentralstyremedlem AUF
- Tobias Stokkeland, leder, Grønn Ungdom
- Omar Svendsen-Yagci, leder, Unge Venstre
- Maria Strand Munkhaug, sentralstyremedlem, Unge Høyre
- Lars Løvold, nestleder, Fremskrittspartiets Ungdom
Fra venstre: Ruth Astrid Sæter, debattleder, Sigrid Bjerke, sentralstyremedlem AUF, Tobias Stokkeland, leder, Grønn Ungdom, Omar Svendsen-Yagci, leder, Unge Venstre, Maria Strand Munkhaug, sentralstyremedlem, Unge Høyre, Lars Løvold, nestleder, Fremskrittspartiets Ungdom.
Se hele debatten her:
Møteleder: Ruth Astrid Sæter
Eva Fosby Livgard, avdelingsleder Kantar, presenterte funnene fra Klimabarometeret 2025 for en fullsatt sal.
